A 040a - Anne Breivik
I denne utstillingen møter vi Anne Breiviks (1932-2012) grafikk fra 1980-årene. Uttrykksformen i disse bildene er gjerne lyrisk og naturnær, med motiver som kan være hentet fra skogbunn og strandkant. Blomster, strå og bladverk går igjen, og sees gjerne nært innpå.
Virkningen er både dekorativ og idyllisk, og samtidig aner man også kunstnerens erfaring med andre typer billeduttrykk. I 1960-årene var Breiviks motiver gjerne nonfigurative, med vekt på flater og romvirkninger. Deretter fulgte en periode da teknologi, science fiction og romfart preget de stiliserte billedfantasiene. Omkring 1980 virket det som om motivene var sett gjennom et mikroskop: små plante- og dyreorganismer fløt i fjæra, og man kunne ane små, levende organismene fra innsiden.
Breivik arbeidet både med tegning og maleri, men gjorde seg særlig gjeldende som grafiker.
Etter å ha gått på kunstskoler i Trondheim og Oslo dro hun i 1960 til Paris, og kom inn ved det kjente grafikkverkstedet Atelier 17. Der mottok hun avgjørende impulser for sin grafiske utvikling. Teknisk gjaldt dette en ny metode for flerfargetrykk. Tidligere fremstilte man gjerne trykk i flere farger ved å etse de delene av motivet som hadde samme farge på en plate – slik at man altså måtte lage en plate for hver farge. Etter at platene ble innfarget med sin farge, ble de trykket – den ene etter den andre, på det samme papiret. Den nye teknikken besto i at man etset særlig dypt i plata, slik at det i den samme plata ble et dybdesjikt for hver av fargene. Disse ble deretter påført med valser av forskjellig mykhetsgrad – de mykeste ble brukt først, og de presset farge ned i de største fordypningene eller sjiktene i plata. Dernest kom en litt hardere valse med farge som nådde ned til det neste sjiktet, osv. For å hindre at fargene smittet over i hverandre – dersom dette ikke var ønskelig – benyttet man farger som inneholdt forskjellig mengde olje.
Selve trykkingen måtte foretas under stort press og på bløtt papir. Deretter måtte plata farges inn på nytt før nok et blad kunne trykkes. Det var altså en komplisert prosess som det tok tid å mestre. Breivik utviklet den til perfeksjon, og hennes interesse for grafikkproduksjonens tekniske sider preget også hennes fremstillingsform.
Breivik var en stor inspirator i det norske grafikermiljøet. Hun skrev en grundig innføringsbok om grafiske teknikker, og fra 1965 – 1997 stod hun for driften av Atelier Nord i Oslo, et grafisk fellesverksted etter mønster av Atelier 17 i Paris. Flere hundre norske og utenlandske kunstnere arbeidet der gjennom årene. Selv ble hun innkjøpt til en rekke internasjonale kunstsamlinger, og selvsagt også til de fleste større norske.
I 1986 begynte Breivik å bruke datamaskin når hun laget bilder, og ble således en pioner i Norge også når det gjaldt elektronisk kunst. I løpet av sin karriere ble Breivik invitert til å delta på en rekke internasjonale utstillinger, deriblant Salon de Mai Paris (invitert av Pierre Courtin), samt biennalene i Krakow, Ljubljana og Tokyo.
—
Utstillingen har to billedstørrelser med rammer:
65 × 90cm høyde og bredde
42 × 60cm høyde og bredde