Kunst på Arbeidsplassen

A 003c - Bilder fra Kunstverket

Grafikk, 13 verk

Arne Revheim (f.1965) er blant annet utdannet ved Statens Høgskole for Kunsthåndverk og Design, og Vestlandets Kunstakademi. Arbeidene hans befinner seg i en snodig overgang mellom virkelighet og abstraksjon. På lekent vis plasseres dyr og menneskefigurer in i en verden bestående av geometriske formelementer eller mer uredigerte fargefelt. Med bildet Aquaman, har Revheim tatt utgangspunkt i en kjent tegneseriefigur skapt av Paul Norris og Mort Weisninger på begynnelsen av 1940-tallet, her fremstilt gjennom et formoppløsende spill av finurlige streker og saftige farger.

Lotte Konow Lund (1967) har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Oslo og har stilt ut sine arbeider i blant annet New York, Stockholm og Istanbul. Flere av kunstnerens verk er kjøpt inn til private og offentlige samlinger. Konow Lund er kanskje mest kjent for sine videoarbeider, men hun utrykker seg i flere medier. Tegningene hennes en enkle, klare og uttrykksfulle. Innholdet omhandler gjerne psykologiske tilstander rundt død og selvmord, som for eksempel et menneskes balansekunst på kanten av et stup. Mellom fornuft og galskap, normalitet og besettelse.
Terje Uhrn (f. 1951) er utdannet ved grafikklinjen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i perioden 1974-80 og ved Statens Kunstakademi 1980-84. Han var aktiv medlem av kunstnergruppen Lambretta, et markant fenomen i norsk kunst på 80 -tallet. Flere kunstnere som hadde gått sammen på Akademiet dannet atelierfellesskap og fant frem til prosjekter for ulike felles utstillinger. Prosjektene deres, ofte kalt ”Tidskonsept” involverte maskiner og skrot, lyseffekter, bevegelse og rocke-musikk i kombinasjon med monumentale, ekspressive malerier.

Uhrn arbeider i dag innenfor et abstrakt, geometrisk formspråk, og arbeidene virker ved første øyekast dekorative. Men hans verker dreier seg om ulike former som kjemper en innbyrdes kamp om forgrunnen i bildenes rom. Disse formene kan samtidig leses som deler av dynamiske elementer som gjerne fortsetter utover billedrammen. Fargene er som regel neddempet, og jordfarger spiller en sentral rolle. I den senere tid har han benyttet bly sammen med olje på plater. I løpet av 90-tallet har han arbeidet en del med utsmykkinger, og særlig vakte arbeidet til hallen til det nye regjeringsbygget stor interesse da det sto ferdig i 1994.

Inger Sitter (1929-2015) står i første rekke blant kunstnerne som introduserte nonfigurativ kunst i Norge i 1950-årene. I 1948 debuterte Sitter med separatutstilling i Oslo Kunstforening. Fra da av og frem til omkring midten av 50-årene var hennes uttrykksform figurativ, og gjerne med fremstillinger av båter, havner og strender. Hennes bilder kunne den gang virke noe tilbakeholdende i fargen og var preget av en litt kantet og forenklet form.

I 1954 flyttet Sitter til Paris, hvor hun var blant de første nordmennene som kom under Stanley W. Hayters innflytelse i Atelier 17. Her lærte hun i første rekke å arbeide med metallgrafikk, men vel så viktig var nok impulsene hun mottok i retning av en nonfigurativ uttrykksform. I Norge kom hun, sammen med blant andre Gunnar S. Gundersen, Jakob Weidemann og Carl Nesjar, til å prege debatten om nonfigurasjonen. Hennes arbeider bidro også sterkt til retningens gjennombrudd her hjemme.

Karl Hansen (f.1956) er utdannet ved Statens kunstakademi og Statens Håndverks og kunstindustriskole i Oslo. Han jobber innenfor et konstruktiv formspråk, der han eksperimenterer med form, flate og komposisjon. I denne utstillingen er han representert med et litografi som formidler et spennende motsetningsforhold mellom overflate og dybde, virkelighet og fantasi. De turkise, dominerende elementene i forgrunnen skyter seg frem og later ved første øyekast til å skygge for den duse bakgrunnen. Ved å studere bildet nærmere skimtes likevel deler av høye, upersonlige skyskrapere i mørket. Fra lyset i vinduene oppstår runde, skinnende figurer, som virker mer og mer konstruerte i det de presser seg frem på flaten og vokser seg større.

Marianne Heske (f. 1946) har sin utdannelse fra akademier og skoler i Holland, England, Frankrike og Norge, og stiller ut sine arbeider over hele verden. Heske er født i Ålesund, men vokste opp i Tafjord på Sunnmøre. Den ville naturen med en konstant rasfare fra fjellene rundt kom til å gjøre et uutslettelig inntrykk på henne. Det er da også denne tildels uberørte naturen som danner utgangspunktet for mye av Marianne Heskes kunst.

Heske begynte å arbeide med video allerede på midten av 1970-tallet. Til å begynne med utforsket hun sosiale rollemønstre og kjønnsroller. Etter hvert konsentrerte hun seg om prosjekter med utgangspunkt i naturen. Et gjennombrudd, også internasjonalt, fikk hun i 1980 med Gjerdeløa, utstilt på Ungdomsbiennalen i Paris og Henie Onstad Kunstsenter. Denne 1600-talls utløa ble flyttet fra Tafjord til Paris der den ble utstilt som kunstobjekt. Heske dokumenterte hele flytteprosessen på video. Med sine rasbilder forsøker Marianne Heske å formidle ikke bare de voldsomme forandringer som plutselig skjer i naturen, men også de mentale endringer vi mennesker går gjennom, kanskje flere ganger i løpet av livet. Mennesket er i likhet med naturen i stadig bevegelse, i stadig forandring.

Magne Furuholmen (f. 1962) er selvlært som kunstner. Han har imidlertid vært elev av Kjell Nupen, som har lært ham ulike grafiske teknikker. Sitt personlige uttrykk har han utviklet gjennom mange års eksperimentering både med maleri og grafikk. Furuholmen vil kanskje være mest kjent som en av de tre suksessrike medlemmene i pop-gruppen a-ha, der han spiller keyboard. Ved siden av musikerkarrieren har Furuholmen i mange år pleiet sin interesse for det billedkunstneriske uttrykk. Han debuterte i 1989 med en utstilling av malerier i Galleri Sølvberget i Stavanger. Etter det stilte han lite ut før han i 1995 viste seg igjen med en serie på 20 tresnitt som ble utstilt på Henie-Onstad Kunstsenter, Galleri Ismene i Trondheim og Galleri Sølvberget.

I denne utstillingen er han representert med en mindre etsning, som befinner seg i skjæringspunktet mellom figurasjonen og det ikke-forestillende. Her som i så mange av kunstnerens arbeider, jobber han med tekst og bokstaver som en del av det visuelle universet.

Lars Elling (f. 1966) er både billedkunstner, tegner, illustratør og forfatter. Han har sin utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen der han fordypet seg i grafikk. Flere av kunstnerens arbeider er kjøpt inn til Nasjonalgalleriet, Trondheim kunstmuseum og Norsk kulturråd. Elling har fått strålende tilbakemeldinger for sine fantasifulle barnebokillustrasjoner, og mottatt prisen for Årets vakreste bøker to ganger. Fantasifull figurasjon er en dekkende beskrivelse for Ellings tresnitt i KpAs utstilling. Bildet er like sjarmerende for barn som voksne, med sin lune humor, naivitet og vakre farger og mønstre.

Markus Brendemoe (f.1961) har sin utdannelse fra Statens kunstakademi og Atelier Warsinski. Flere av kunstnerens verk er kjøpt inn av Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Museet for Samtidskunst, Nasjonalgalleriet, Norsk kulturråd og H.K.H Dronning Sonjas kunstsamling

Med referanser til både tegneserier, graffiti, og kjente kunsthistoriske epoker og stiler, utfordrer han på sett og vis selve ideen om det originale kunstverk, og det strenge skillet mellom kunst og kitch. I andre sammenhenger, slik som i denne utstillingen, jobber han med et abstrakt modernistisk uttrykk som kun til en viss grad gir assosiasjoner til noe utenfor billedflaten. Med utgangspunkt i kraftige farger og en leken, ekspressiv strek, gir han publikum frie tømmer i fortolkningsarbeidet.

Britt Smelvær (f.1945) er født og oppvokst i Sunnfjord, men flyttet til København etter å ha fått sin utdannelse ved Vassenden Husflidskole i Jølster og Statens lærerhøgskole i Oslo. Kunstneren har likevel holdt forbindelsen til hjemlandet sitt gjennom både utstillinger og en rekke offentlige utsmykkingsoppdrag utført ved blant annet St. Olav Hospital i Trondheim, Førde sentralsykehus og Abel Ungdomsskole i Gjerstad. Flere av kunstnerens arbeider befinner seg hos Museet for samtidskunst, Det danske kunstindustrimuseum og Telenors kunstsamling.

Smelvær jobber innenfor et bredt spekter av kunstneriske uttrykksformer. Ulike temaer tilknyttet den mystiske og vakre naturen og universet synes å gå igjen som en rød tråd, enten det dreier ser om små malerier og papirarbeider, eller større installasjoner og land art prosjekter. I denne utstillingen er hun representert med fire håndkolorerte litografier, der hun har delt inn flaten i et nettverk av levende, men likevel stramme, konsise former som gir assosiasjoner til kaleidoskopet. Optiske illusjoner og tredimensjonale figurer er typiske trekk ved mange av kunstnerens arbeider. Friske, energifulle farger og markerte former beveger seg nærmest ut av flaten og inn i rommet vi befinner oss i.

Christian Bould (f. 1978) jobber med blant annet tegning, video, grafikk, skulptur og installasjonskunst. Han er utdannet ved Strykejernet Kunstskole og Statens Kunstakademi i Oslo. Bould har deltatt på en rekke utstillinger ved blant annet Haugar Vestfold Kunstmuseum, Tegnebiennalen, Galleri F15, Kunstnernes Hus, og TAFKAG Gallery. Han har utført en offentlig utsmykking (2010) ved Kystverket i Kabelvåg og er innkjøpt av Norsk Kulturråd.

Arbeidene hans kjennetegnes av en type psykedelisk, figurativt orientert og til en viss grad tegneserieinspirert uttrykksform som befinner seg i popkunstens univers. I denne utstillingen er han representert med et litografi der arkitektoniske strukturer i oppløsning og sterke neonfarger formidler en slags apokalyptisk, destruktiv situasjon eller sinnstilstand.


Utstillingen har tre billedstørrelser i rammer:
39 × 54cm
49 × 68cm
65 × 90cm

Tilbake til utstilling