A 052 - Anders Kjær
Anders Kjær ble født i Sverige i 1940, men har bodd i Norge siden 1945. Han debuterte på Høstustillingen i 1966, og hadde sin første separatutstilling i et utpreget modernistisk formspråk i Kunstnernes Hus i 1968. Sammen med Willibald Storn, Per Kleiva, Morten Krogh og Victor Lind dannet Kjær den politisk radikale kunstnergruppa Gras som eksisterte fra 1969 til 1974. Gras var et verksted-fellesskap med felles politisk grunnholdning hvor man trykket silketrykk, kunstnerisk inspirert av amerikansk pop-kunst og hardedge-maleri. Kjær og kollegaene forsøkte i praksis lage kunst som folk hadde råd til. De engasjerte seg politisk i form av aksjoner og produksjon av plakater som tok stilling til aktuelle politiske konflikter. Det var likevel alltid landskapsassosiasjoner å spore i Kjærs grafikk.
I 1972 flyttet Kjær ut av Oslo til Krødsherad, som en tidstypisk realisering av drømmen om et hus på landet. Flyttingen fikk store konsekvenser for Kjærs uttrykksform. De fleste av Kjærs landskaper fra denne tiden (og i denne utstillingen) er folketomme, men det finnes spor etter menneskelig aktivitet og ikke minst kontroll, spesielt i vei-bildene Fjellovergang II og Januar. Det er bare vi, som betraktere, som er tilstede i bildet, stående midt i veien eller sittende i forsetet på en bil. Blånende fjell i horisonten anses vanligvis som et symbol på idyll, men her skjærer veien som et sår gjennom det urørte og vakre landskapet. Er det kun samspillet mellom kultur og natur Kjær har vært interessert i? Eller er bildene en kritikk til menneskers dramatiske naturinngrep? En tredje hypotese kan være at veien symboliserer den endeløse fjellheimens frihet, drømmen om en flukt fra en vanskelig sivilisasjon og et løfte om en ny fremtid. Kan man tolke landskapet som en følelse av å ikke høre hjemme noe sted, en rotløshet?
Kjærs fjellandskaper uten veier har også et utsnitt som minner om utsikten fra et vindu. Vi får et hastig inntrykk av en natur som flyr forbi som i Myr. Scenene er hovedsaklig hentet fra Øst-Norge. Noen trykk er rammet inn med en sort strek slik man finner på fotonegativer. Den sorte avgrensningen bruker Kjær for å understreke følelsen av isolasjon. Naturen er heller ikke ensbetydende med rekreasjon for Kjær. Den er snarere et skummelt sted der han ”ser seg selv helt klart og aldri får bekreftelse fra andre”. Kjær sa i et intervju i 1984 at “…..jeg kan bruke to ord for å forklare de følelser jeg har i forhold til landskapet: Ensomhet og frihet”.
I 1982 malte Kjær en av de mest omtalte utstillingene i nyere norsk kunsthistorie med erotiske figurmalerier inspirert av mykpornoen i blader som Playboy og Penthouse. Utstillingen omfattet mer enn 40 malerier, hovedsakelig akryl på lerret, hvor Kjær kopierte, imiterte og ironiserte over pornografiens estetikk. Utstillingen ble også vist i Bergen og Trondheim, og utgitt i bokform.
På 1990-tallet gikk Kjær tilbake til det nordiske naturmotivet i en stil som kan minne om impresjonisme, med spor av rennende maling.
Anders Kjær har utført utsmykkinger ved blant annet Drammen Jernbanestasjon, Gol kommunehus og Ringerike sykehus. Hans kunst er representert i flere offentlige samlinger som i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo kommunes kunstsamlinger og Jyväskylä bys samlinger i Finland.