A 004 - Anna-Eva Bergman/ Zdenka Rusova
Anna-Eva Bergman (1909-1987) ble født i Stockholm, men vokste opp i Norge og var elev ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo. Bergman var gift to ganger med den kjente tyske maleren Hans Hartung, og kom til å markere seg ikke minst i Frankrike der paret bodde i en årrekke.
Bergman oppholdt seg mesteparten av sitt liv i utlandet, og hadde derfor ikke særlig betydning for utviklingen av det nonfigurative maleriet i Norge. I 1950 besøkte Bergman Nord-Norge. Møtet med den mektige og uberørte naturen satte dype spor i hennes kunst, og dannet utgangspunktet for eksperimentering med sterkt forenklede geometriske former.
I denne utstillingen finner vi flere eksempler på Anna-Eva Bergmans naturabstraksjoner. Mange av bildene tar utgangspunkt i hennes observasjoner av norske fjell, isbreer, klipper og hav. Naturen er imidlertid forenklet til elementære geometriske former, trekanter, rektangler, sirkler og kuber. Alt overflødig er skrellet bort. Bergman er også svært dempet i sin fargebruk; svart, mørkeblått og okerfarger går igjen i mange av bildene.
Selv om det norske landskapet var viktig i Bergmans kunst, ønsket hun å bo og arbeide i utlandet. Hun hadde en rekke separatutstillinger særlig i Frankrike og Tyskland, hvor hun var et kjent navn. De siste årene av sitt liv levde hun mer tilbaketrukket i Antibes sammen med sin mann. Her opprettet ekteparet stiftelsen «Fondation Hartung Bergman» hvor en omfattende samling kunstverk, bøker, papirer og fotografier er bevart etter Anna-Eva Bergman. Stiftelsen arrangerer omvisninger for besøkende en gang i uken.
Bergmans arbeider ble aldri spesielt godt mottatt i Norge i hennes levetid. Det var først etter hennes død i 1987 at interessen for kunstnerskapet vokste. I 2006 ble hun valgt som festpillutstiller under Festspillene i Nord-Norge, i 2010 viet man henne en omfattende utstilling i Nordnorsk Kunstmuseum, og i 2015 ble utstillingen «Anna-Eva Bergman. Grafisk univers» vist i Museet for Samtidskunst, etter at Hartung Bergman-stiftelsen donerte 154 grafiske verk av Anna-Eva Bergman til Nasjonalmuseets samling.
Zdenka Rusova (f. 1939) fikk sin utdannelse som billedkunstner ved Statens kunstindustrihøyskole i Praha, og kom til Norge først i 1970.
Selv om hun også har arbeidet med malerier, har hun i første rekke gjort seg gjeldende som tegner og grafiker. Til å begynne med arbeidet hun figurativt, men gjerne med fantasifullt utformede motiver i slekt med surrealismen. Her søkte hun uttrykkskraft gjennom fortegnede figurer preget av en hemmelighetsfull og litt tvetydig form. Det var lettere å se hennes bilder i forhold til mellomeuropeiske kunsttradisjoner enn til norske.
Rusovas bilder nærmet seg etter hvert det nonfigurative. Likevel kan de forenklede motivene lett assosieres med landskaper, vekster eller menneskefigurer. Hennes koldnålsraderinger og kritttegninger er en krysning mellom det geometriske og det organiske, det abstrakte og det kroppslige. Noen av bildene har en tydelig sensuell, for ikke å si erotisk assosiasjonskraft.
Som professor i grafikk, og senere som den første kvinnelige rektoren ved Kunstakademiet i Oslo, har Rusova formidlet viktige impulser til yngre billedkunstnere.
Ruzova har hatt hyppig utstillingsvirksomhet siden 1960-tallet, med en lang rekke separatutstillinger ved blant annet Henie Onstad Kunstsenter, Kunstnernes hus og Bergen Kunstforening. Hun er representert i en rekke nasjonale og internasjonale samlinger, blant annet i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Henie-Onstad Kunstsenter, KODE, Rogaland Kunstmuseum, Oslo kommunes kunstsamlinger, Göteborgs Konstmuseum, Aarhus Kunstmuseum, Staatliche Sammlungen i Dresden, Nasjonalmuseet i Staatsgalerie i Stuttgart, Tate Gallery i London og Nasjonalmuseet i Praha.
—
Utstillingen har to billedstørrelser i rammer:
65 × 90cm
42 × 60cm