A 056 - Dag Fyri/Ulf Nilsen/Ørnulf Opdahl
Dag Fyri (f. 1949) vokste opp i Oslo, noe flere av hans motiver bærer preg av. Han er utdannet ved Statens kunstakademi på 1970-tallet, med lærere som Knut Rose og Arne Malmedal. Han var også stipendiat ved Kunstakademiets grafikkavdeling i 1979.
Fyri markerte seg først som grafiker med tresnitt som hadde mennesker og deres nære omgivelser som motiv. Han har hele tiden hatt et realistisk formspråk. Verkene hans er detaljrike, og henter gjerne motivene sine fra nære omgivelser som ute i parken eller på eget kjøkken. Blant bildene i denne utstillingen ser vi fascinasjonen for det hverdagslige i verkene Badet (1996) og Entré (1996). Disse viser en for ham typisk arbeidsmåte. Han går tett innpå motivet for å finne fram til karakteristiske detaljer som så framheves og gjøres til hovedsak. Han har som få andre i sin generasjon skildret skjønnheten i avskallet murpuss og gamle, slitte leiegårder. I verkene sine forener han en sosialkritisk realisme med varm menneskelighet. Han har selv grunngitt sin befatning med grafikk med et ønske om å nå flere mennesker.
Ulf Nilsen (f. 1950) har i likhet med Dag Fyri bakgrunn fra Statens kunstakademi på 1970-tallet. Tidlig i sin karriere arbeidet Nilsen særlig med tegninger som hadde lett abstraherte figurgrupper og stilleben som motiv. På begynnelsen av 80-tallet eksperimenterte han med blandingsteknikker der både kull, blyant, tusj og collage inngikk. Hans figurframstillinger, som tidligere hadde fungert mest som kompositoriske elementer, fikk etter hvert mer individuelle uttrykk. Han hentet inspirasjon både fra barndomsminner, reiseinntrykk og storbyscener, og også fra studier av annen billedkunst.
To av verkene i denne utstillingen har titler som refererer til religiøse motiver. Tittelen Marias tårer (1997) henspiller på utallige kunstverk i historien som framstiller Marias sorg, nemlig pietámotivet. Verket med tittel Maria (1997) har også et smertefullt uttrykk, med en Mariaskikkelse som bøyer hodet i sorg. Den røde fargen er med på å forsterke uttrykket av smerte, med sine assosiasjoner til blod. Verkene har en noe melankolsk, innadvendt stemning. Den frie, litt skisseaktige tegnemåten finner man også igjen i hans malerier.
Ørnulf Opdahl (f. 1944) startet sine studier med malerfag ved en yrkesskole, og rettet seg dermed tidlig inn mot en kunstnerisk løpebane. Alt fra starten av arbeidet han figurativt, men bildene bar preg av en viss abstrahering. På 60-tallet utforsket han akvarellens og gouachens muligheter, og skapte billedrom preget av myldrende små figurer og tegn. Fargene var gjerne lyse og minte om sukkertøy. Da han mot slutten av 1960-tallet begynte å arbeide mer med oljemaleri i store formater, ble det innholdsmessige stadig viktigere for ham. Flyttingen tilbake til hjemstedet Godøy utenfor Ålesund i 1971 førte etter hvert til endringen mot det formspråk som han er kjent for i dag. Nærheten til det lys- og væromskiftelige landskapet inspirerte ham. Spesielt for arbeidene hans er det skimrende lyset og de dramatiske naturformasjonene som skimtes under skiftende værforhold.
Opdahl er en av de store romantiske kunstnerne i norsk samtidskunst i dag, og bygger videre på en romantisk tradisjon av landskapsmalerier. Han er en av de fremste tolkere av vestlandsnaturen. I denne utstillingen har både Sula, Kveld og antagelig også Byens lys motiver fra Opdahls hjemlige trakter ved Ålesund.
—
Utstillingen har tre billedstørrelser i rammer:
39 × 54cm høyde og bredde
49 × 68cm høyde og bredde
65 × 90cm høyde og bredde