Kunst på Arbeidsplassen

A 068 - Med blyant og pensel

Akvareller og tegninger, 15 verk

Utstillingen viser akvareller og tegninger av ti norske etterkrigskunstnere, blant dem flere sentrale navn som Jan Groth, Jens Johannessen, Ørnulf Opdahl, Paul Brand og Ryszard Warsinski. Bildene er primært tidlige arbeider i samtlige av kunstnerenes produksjoner, og uttrykksformene varierer fra det figurative til det nonfigurative.

Ørnulf Opdahl (f. 1944) er en av Norges fremste nålevende landskapsmalere med særlig kystlandskapet som en sentral del av sin motivkrets. I løpet av karrieren har han imidlertid hatt mange ulike faser i sin produksjon. Det var først på begynnelsen av 1990-tallet at han for alvor begynte å rendyrke det rene landskapsmaleriet. Bildene som vises i denne utstillingen er fra en tidlig periode i Opdahls kunstnerskap og har et annet uttrykk og stemning enn de mørke landskapsbildene. I bildene han malte på 1960-tallet er tilnærmingen til motivene mer surrealistisk og spontan. Bildene er abstrakte, selv om flere av dem har antydninger til figurative former, som menneskeskikkelsen i Profil.

Paul Brand (f. 1941) er født og oppvokst i Sveits, men har bodd i Norge siden 1964. Han har utført flere store skulpturer og utsmykkinger, som for eksempel dørene til det nye Universitetsbiblioteket i Oslo. Siden 1960-tallet har Brand ofte benyttet det matematiske kvadrat i arbeidene sine. Han bruker imidlertid matematikken først og fremst som en ramme for kunstverkene der han kan assosiere og leke fritt med farger, valører og former. Gjennomgående i Brands todimensjonale arbeider er en geometrisk inndeling av billedflaten fra enkle striper til kompliserte former.

Jan Groths (f. 1938) kunstnerskap omfatter gobeliner så vel som maleri, tegning og skulptur. Det er imidlertid kanskje først og fremst som nyskaper innen gobelinkunsten at han har markert seg nasjonalt og internasjonalt og utført sine mest monumentale arbeider. Det er allikevel tegningene som fremstår som kjernen i hans produksjon. Strekens og linjens dels enkle og stillferdige uttrykk i dialog med flaten, samt den sterke kontrasten mellom hvitt og svart, har en helt sentral plass i Groths kunstnerskap. Groth rendyrker det som hos andre er detaljen, og han har uttalt at strekens bevegelse på flaten er som seismografiske avlesninger av hans kunstnersinn. På slutten av 80-tallet begynte Groth å utforske streken også i en tredje dimensjon, nemlig skulpturen, dog i samspill med veggflaten.

Jens Johannessens (f. 1934) kunstneriske biografi kan i følge Hans-Jakob Brun leses som et talende vitnesbyrd om holdninger og hendelser i kunstlivet fra ca. 1960 til ca. 1990. Johannessen er en av våre fremste etterkrigskunstnere som kan vise til en svært stor produksjon, og som i løpet av karrieren stadig vekk har fornyet seg. Hans tidligste verker kan plasseres innenfor tradisjonell figurativ kunst, men han mottok raskt impulser fra en rekke franske malere, fra amerikansk og engelsk popkunst, samt inntrykk fra Cobra og amerikansk abstrakt ekspresjonisme. På 1970-tallet utførte han de karakteristiske skjærebildene sine, hvor han skjærer eller skraper inn i maleriets mange malinglag og skaper bilder med et flettverk av billedrom og flater. Johannessen har malt akvareller parallelt med arbeidet med maleri og grafikk. Akvarellene har både vært naturstudier og landskap, men også non-figurative, ofte fargerike komposisjoner.

Knut Steen (1924-2012) var billedhogger, tegner og grafiker. Han tok sin kunstutdannelse ved Kunst- og håndverksskolen og ved Kunstakademiet under Stinius Fredriksen og Per Palle Storm. På 1970-tallet flyttet Steen til Carrara i Italia, i nærheten av den marmoren som brukte i skulpturene sine. Han fikk tidlig offentlige oppdrag og vant mange konkurranser. Flere av verkene har vært mye omdiskutert, og det tok nesten tretti år før Steens monument over Olav Kyrre kom på plass i Bergen. Skulpturene hans hadde et stort spenn i uttrykksformen, fra det vare til det mer tyngre og monumentale. Tegningene og de grafiske arbeidene hadde et tradisjonelt figurativt uttrykk, ofte med kvinnekroppen som motiv.

Ryszard Warsinski (1937-1996) ble født i Polen, men flyttet til Norge i 1964. Selv om han på mange måter fungerte som kunstner utenfor den offisielle kunstnerscenen i Norge, var han allikevel sterkt tilstede i norsk kunst frem til begynnelsen av 1980-årene. Han billedspråk er rotfestet i polsk kultur. Warsinski hadde en stor interesse for myter og tradisjoner av forskjellige slag, og bildene hans har ofte mange lag av innhold og betydning. Med sine surrealistiske figurasjoner brøt han med det abstrakte maleriet som var i ferd med å bli toneangivende i Norge på 60-tallet, og etter hvert var det også kunstnere som direkte eller indirekte lot seg påvirke av billedelementer i hans mangfoldige kunstnerskap. Selv om Warsinski aldri var noen ivrig utstiller, har arbeidene hans blitt vist og vises på noen av de viktigste galleriene og museene i Norge.

Bente Tønnessen (f. 1944) er særlig kjent for sine fargesterke interiører og stilleben, men man kan også finne landskap i hennes motivkrets. Mange av arbeidene er utført i akvarell, ofte med innslag av gouache. Tønnessen tok sin utdannelse i Paris først ved Statsakademiet fra 1964-1970 og deretter ved Cite International des Arts fra 1971-1974. Den franske tilknytningen var tydelig allerede ved hennes debututstilling i Oslo i 1970. Tønnessen er kjøpt inn til flere offentlige kunstsamlinger.

I Kjell Pahr-Iversen (f. 1937) tidligste arbeider kan man finne påvirkning fra både Cobra-kunstnerne og amerikansk abstrakt ekspresjonisme. Etterhvert ble innflytelsen større fra enkelte av de kunstnerne som tilhørte den abstrakte Pariserskolen, som Manessier og Estève. Lyset har alltid vært et fremtredende og iøyenfallende element i Pahr-Iversens bilder. Han er opptatt av maleriets stofflighet og han har aldri vært redd for å bruke farger, noe som kommer til uttrykk i tegningen Sjømerke III. I likhet med van Gogh, en annen kunster som Pahr-Iversen har vært påvirket av, er særlig bruken av gult fremtredende i flere av hans bilder. Pahr-Iversens billeduttrykk er nonfigurativt, men bildene dreier seg likevel ofte om vekst og liv, planter og mennesker, kropp og ånd.


Utstillingen har to billedstørrelser i rammer:
65 × 90cm høyde og bredde
42 × 60cm høyde og bredde

Tilbake til utstilling