A 076 - Kunstnerisk frihet
Denne utstillingen er en kunstmappe utgitt av Plan Norge til inntekt for barns rettigheter. Mappen består av verk av flere av våre mest profilerte samtidskunstnere, som Therese Nortvedt, Mari Slaatelid, Lotte Konow Lund og Dag Alveng.
I verket Toystory kan man finne elementer som er typisk for Therese Nortvedts (f. 1952) kunstnerskap. Verket handler om barns lek, som er barnets viktigste uttrykksform. Det gjennomtrengende og utfordrende blikket forekommer ofte i Nortvedts bilder, og kan hos barn signalisere uønsket visdom. Hun ønsker at ansiktene skal uttrykke noe mer enn skjønnhet. I Toystory skaper Nortvedt en nærhet til motivet ved å gå tett inn på jenta og utelate omgivelsene. De blålige fargetonene som går igjen skaper en nattlig og god stemning. Nortvedt er kjent for å ha malt kjendisers barn, som for eksempel John F. Kennedy jr. og Madonnas datter Lourdes. Nortvedt oppholdt seg mange år i East Village på Manhattan på begynnelsen av 1980-tallet, og begynte på den tiden å arbeide mer med maleri enn grafikk. Siden ble hun mer opptatt av relasjoner og erfaringer i verkene sine, som forholdet mellom barn og voksen.
Mari Slaatelid (f. 1960) er en av Norges mest profilerte samtidskunstnere, og har oppnådd stor internasjonal anerkjennelse. Hennes arbeider kan ses som rent maleriske. Slaatelid studerer effektene av farger, former og materialer, og driver fargestudier i relasjon til lyset. Men verkene hennes er så mye mer. Slaatelid tilhører en generasjon som ikke vil bruke kunst til å demonstrere eget følelsesliv, men til å analysere og teste synlige og underforståtte elementer i vår verdensanskuelse. Verket i denne utstillingen tilhører serien Protective der Slaatelid i fire fotografier, har avbildet sin åtteårige datter. Jentas ansikt er dekket av en voksen kvinnes ansiktsmaske. Når man er liten vil man gjerne skjule barnet i seg og være kvinnen. Som eldre ønsker man at sminken skal skjule for å forskjønne. Arbeidene demonstrerer hvordan små endringer i påføringen av farger kan skape store endringer i menneskets uttrykk.
Tegningene til Lotte Konow Lund (1967) er enkle, klare og uttrykksfulle. Innholdet omhandler gjerne psykologiske tilstander, mellom fornuft og galskap, normalitet og besettelse. Bildet I denne utstillingen har hennes typiske fabulerende strek. Det viser mennesker som henger i tråder i løse luften, noe som kan leses som et bilde på barns oppvekst og løsrivelse, eller i sammenheng med hennes gjentatte tematisering av mørke psykologiske sinnstilstander.
Dag Alveng (1953) er en av våre mest anerkjente fotografer, og har arbeidet med fotografi siden 1970-tallet. Fotografiet i utstillingen tilhører en serie tatt på Hvasser. I disse arbeidene gjenskaper han sommerens klare, nesten hvite lys. Bildene er mer bærere av spesielle stemninger enn av en underliggende mening. Fotografiet framstiller jenter i lek, og er lyst og sommerlett. Alveng arrangerer nesten ingen av bildene sine. De tas i øyeblikk som oppstår.