A 086 - Universelle fortellinger
Utstillingen viser et tverrsnitt av strømningene norsk samtidskunst. Kunstnerne er bosatt i Norge, Berlin og New York, og noe av det som kanskje kan sies å være en fellesnevner er at de bedriver historiefortelling på ulike plan.
Collage, tegning og silketrykk er kunstneriske uttrykk som har fått sin renessanse de senere årene. Alle verkene i denne utstillingen tar i bruk disse teknikkene på ulike måter. Flere av arbeidene er preget av universelle tanker og ideer, som samtidig er komplekse. Øystein Aasans, Torgeir Husevaags og Are Mokkelbosts arbeider har det til felles at de er resultater av innsamlet og kategorisert informasjon.
Lars Ramberg trekker linjer mellom fysiske steder og historien, før han deretter gjør sin egen fortolkning av historien. Mallings detaljerte kulltegning inneholder en mengde referanser til ting og hendelser vi alle har kunnskap om; alt fra illustrerte barnebøker til 60- og 70-tallets hippieestetikk og til bildebøkene om blomster og planter vi alle vokste opp med i bokhylla hjemme. I Rambergs og Mallings verk skaper historie, symboler og minner helt nye bilder. Annika Simonsson og Päivi Laakso opererer derimot i verdener av mer eller mindre surrealistisk karakter. I begge disse kunstnernes arbeider trer en fantasiverden og en form for mystikk frem. Selv om tolkningene arter seg ulikt er resultatet verdener man kan gå på oppdagelsesferd i og finne stadig nye historier.
Øystein Aasan (f. 1977) er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han bor og arbeider i Berlin. Aasan benytter ofte rutenettet som et verktøy for å strukturere tekst og bilder som skal “fremkalle” nye bilder i betrakterens hode. Ved bruk av enkle virkemidler som en simpel forskyvning av billedflaten og tilsynelatende stadig nye lag “vanskeliggjør” han lesningen. Det som skjer i bildet er en bevisst visuell forstyrrelse, som igjen gjør at betrakteren stadig må “pusle” bildet sammen. Slik skapes stadig nye inntrykk og historier i betrakterens hode hver gang verket oppleves. I Mirror Piece (Hulk) benytter Aasan speil-virkninger for å oppnå de visuelle forstyrrelsene. Kunstneren er opptatt av media og underholdningsverden, noe henvisningen til tegneseriehelten Hulk eller ”The Incredible Hulk” bærer bud om.
Torgeir Husevaag (f. 1967) er utdannet ved Winchester School of Art, Southampton og Statens Kunstakademi i Oslo. I Husevaags arbeider trer det frem et glimt av historiefortelling gjennom anvendelsen av systematikk og organisering av informasjon. Hans temaer er kartlegging, kategorisering, språkundersøkelser og tilfeldigheter satt i system. For Husevaag er poker en slik arena hvor tilfeldigheter og ferdigheter møtes og hvor utfallet alltid er usikkert. Spillet har paralleller til arenaer for maktkamp og forhandlinger som virkelighetens politikk og finansverden. Først og fremst er poker et spill som handler om kommunikasjon. Alle grunnhandlingene i poker; by, høyne, syne, checke, og kaste seg, kan forstås som serier av henvendelser spillerne imellom: påstander, overtalelsesforsøk, spørsmål og svar. Husevaags pokerrelaterte arbeider er således visualiseringer, oversettelser og bearbeidelser av pokerspillets gang og prosessen rundt.
Pokertegningene er generert av turneringer Husevaag har deltatt i. Dette er ett-bords turneringer hvor 10 deltagere blir slått ut én etter én. Tegningene beskriver turneringens gang frem til kunstneren selv blir slått ut. Spillets handlinger og utfallet av dem er oversatt til symboler, tegn, fargekoder, sammenføyninger og retninger.
Are Mokkelbost (f. 1976) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Han bor og arbeider i Oslo og New York. Are Mokkelbost har en sterk interesse for både det visuelle og det konseptuelle. I arbeidet i utstillingen har Mokkelbost definert ION-serien som en type tenåringsestetikk. Det som kjennetegner mange tenåringskulturer er dannelsen av komplekse fantasiverdener som ligner vår egen. Disse blir en øvelse i å forstå den virkelige verdens kompleksitet. Bilder fra mote- og livsstilsmagasiner klippes ut, sorteres etter farge og kontrast og settes deretter sammen til ulike elementer. Hår blir til flammer, klær blir til røyk, hud blir til tunneler, diamanter blir til væske, hoder blir til hodeskaller og tomme bildeflater blir til krystaller.
Lars Ramberg (f. 1964) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Han bor og arbeider i Berlin I 2006 deltok han på São Paulo-biennalen i Brasil, og i 2007 var han Norges representant på Venezia-biennalen. I 2008 ga det store tyske kunstforlaget Hatje Cantz ut en bok om hans kunstnerskap. Rambergs kunst er basert på research. Han har en egen evne til å oppdage sammenhenger mellom ulike fag og disipliner. Ramberg kommenterer ofte et sted og dets historie. Hans prosjekter er kostbare og tidkrevende. Han brukte for eksempel seks år på å produsere og få tillatelse til å sette opp verket Zweifel, syv meter høye neonbokstaver på taket av det nå revne Palast der Republik i Berlin. Det var til slutt det tyske parlamentet som måtte gi tillatelse til å gjennomføre prosjektet som var en kommentar til debatten rundt rivingen av parlamentsbygningen i det gamle Øst-Berlin og byggingen av en kopi av Berlin Stadtschloss, som ble bombet under 2.verdenskrig. Ellers er Ramberg mest kjent for Liberté, tre parisiske toaletter, som opprinnelig var kunstnerens forslag til nasjonalmonument ved Rikspolitisk senter på Eidsvoll. Dette ble forkastet, men verket har senere vært utstilt som en del av ”Kyss frosken”- utstillingen på Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i 2005 og på Venezia-biennalen i 2007.
Sverige og Frankrike har historisk sett hatt nære forbindelser. I Les Lignes des Chateaux (2001) utforsker Ramberg disse forbindelsene på en overraskende måte. Som en av ni kunstnere ble Ramberg invitert av Eslöv kommune i Sør-Sverige til å gjøre et prosjekt i et av ni svenske 1600-talls slott i området, alle kopier av franske slott. Serigrafiet var del av en større installasjon Ramberg utførte på Löberöd slott. Denne bestod for øvrig av et metroskilt og en video fra en av Paris’ metrostasjoner vist i slottets orangerie. Noen av de flotte Art Deco-stasjonene i Paris har navn etter for lengst forsvundne slott. Silketrykket viser de ni svenske slottene omdannet til parisiske metrostasjoner. Slik får kunstneren frem både likhetene og kontrastene mellom det urbane og moderne Frankrike og det tradisjonsbundne og historiske Sverige.
Sverre Malling (f. 1977) er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo. Mallings billedverden er et mylder av referanser til subkulturer og en romantisk søken etter åndelighet og frihet. De detaljerte, figurative kulltegningene er presentasjoner av okkulte landskap ladet med symboler fra en lukket verden. I arbeidene viser Malling frem situasjoner hvor psykedeliske og gotiske undertoner, symboler fra rockemytologien og fag som botanikk og kunsthistorie smelter sammen. True Bright Blossom har en klar retrokarakter av 70-tallets hippie-fenomen med ”flower power” og et naturlig forhold til nakenhet og kropp. Det unge paret kan ses som en moderne variant av Adam og Eva.
Annika Simonsson (f. 1969) er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim og Kungl. Konsthögskolan i Stockholm. Hun bor og arbeider i Oslo. I sitt kunstneriske virke fører Simonsson en dialog med tradisjonen og plukker og siterer fra billedkunst, film, reklame og tegneserier. Hun jobber ofte med motiver som hun setter sammen til større serier. Bildet i denne utstillingen er del av en serie som har sitt opprinnelige utgangspunkt i barndommens liksom-verden, Både kunstnerens egne ”Skyberter” (Albert Åbergs fantasikamerat), broren og hans usynlige liksom-venner og andre menneskers historier utgjør underlaget for nye bilder. Basert på disse fortellingene, minnene, drømmene, fantasiene og utopiene stiger det fram et sirlig nettverk av bilder og ideer. Hver enkelt del får en betydning og til sammen forteller de en eller mange ulike historier som betrakteren så kan gjøre til sine egne.
Päivi Laakso (f. 1967) er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo. Päivi Laakso beveger seg mellom maleri, tegning, skulptur, installasjon og performance. Hun har også skrevet to bøker med utgangspunkt i sin oppvekst i Finland. Hennes bakgrunn har preget kunstnerskapet og er særlig tydelig i maleriene og tegningene. Verkene er assosiasjonsskapende, både med hensyn til detaljrikdommen og symbolismen som trer frem gjennom de ulike elementenes tvetydighet. Resultatet blir ikke bare en dose galskap, men også et uttrykk for kunstnerens utforsking av livet. Laaksos billedverden inneholder en rekke metaforer inspirert av barndommen i Finland og historiene hun minnes derfra. Her kan betrakteren oppdage en rekke groteske og fritt formede figurer som kanskje først og fremst avslører en av kunstnerens fremste inspirasjonskilder, Picasso.
Terje Nicolaisen (f.1964) er utdannet ved Kunstakademiene i Trondheim (1993-96) og Bergen (1996-97). Nicolaisen er en kunstner som uttrykker seg gjennom et bredt spekter av genre, fra intervensjoner i det offentlige rom, installasjoner, foto og skulptur til artist books, tegninger og malerier på papir. Han beveger seg fritt mellom genrene, men er kanskje mest kjent for sine slacker-aktige tegninger. De er upretensiøse og ofte karakterisert gjennom humoristiske og politiske one-linere. Et eksempel på dette er tegningen i denne utstillingen med den talende teksten ”Including the hit single: Hur kan du säga att vi halverat Nasjonalgalleriet?” Dette er en syrlig kommentar til den opphetede debatten omkring den tidligere direktøren ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Sune Nordgren og hans omkalfatring av den faste utstillingen i Nasjonalgalleriet i 2005. ”Vi kan i hvert fall ikke borre Langfredag” er en humoristisk og underfundig hverdagskommentar som setter spørsmål ved våre tradisjoner og uskrevne lover, særlig i forbindelse med religiøse høytider.
Utstillingen er kuratert av Matti Lucie Arentz, billedkunstner og seniorkurator ved Norsk Form/DogA.