A 107 - Svein Johansen
Fra debuten i 1975 har Svein Johansen (f. 1946) arbeidet mye med byskildringer. Men i motsetning til andre som har dyrket slike motiver – for eksempel Christoffer Stixrud eller Kjell Thorjussen – legger ikke Johansen hovedvekten på gjengivelsen av livet i de ulike bymiljøer, eller på eventuelle idyller der.
Hans produksjon inngår derimot i den såkalt kritisk-realistiske, figurative 70-tallskunsten, og med utgangspunkt i storbyens scener rettes søkelyset mot byer og deres sivilisasjon. Slik kan fremstillinger av eldre bygninger og fasader preges av ønsket om å bevare fortidens ro og harmoni. Og når bygninger ser ut som mennesketomme kulisser, kan de også tolkes som symboler på vår truede eksistens.
Anlegg og praktbygninger som kunstneren har studert på reiser gjennom fyrstens og monarkenes Europa, kan også oppfattes som pompøse maktsymboler, til tross for skildringenes melankolske preg. Det samme gjelder hans senere fremstillinger av barokkhager og torvplasser, utstyrt med fontener og skulpturer. Også disse fremstillingene kan virke ødslige, som en avglans av fortidens makt- og praktutfoldelse.
Johansen grupperer gjerne sine malerier og grafiske blad i serier med beslektede motiver. Utstillingen viser eksempler fra noen av de mest kjente, som ”Storbyprospekt” og ”Det golde landet”. I en rekke arbeider fra slutten av 70-tallet skildrer han også oppstillinger med kaker og matvarer hentet fra supermarkedenes tilbud. Slike mengder med mat kan virke fristende, men samtidig litt kvalmende, og denne tvetydigheten gjør bildene til symboler for overflodssamfunnet.
Slik preges Johansens bilder av antydninger, også i den forstand at det gjelder selve billedspråket: Fremstillingene kan bestå av former som virker ”ute av fokus”, og i komposisjonene inngår gjerne forholdsvis store og ødslige forgrunnspartier, der skjevt kryssende diagonaler gir perspektiv og skaper dype billedrom. Gjennom duse fargetoner i gråblått, beige og rosa, samt enkelte kontraster i kraftigere koloritt, røpes kunstnerens fargefølsomhet. Grafikken i denne utstillingen viser at han også utnytter gråtonene med raffinert sikkerhet.
Hverken motivene eller virkemidlene i Johansens bilder er i seg selv særlig dramatisk. Bak hans symbolmettede arbeider anes en noe tilbakeholdt, men likevel sterk uttrykkskraft.
—
Utstillingen har to billedstørrelser i rammer:
65 × 90cm høyde og bredde
42 × 60cm høyde og bredde