C 003 - Dansk ekspresjon
Begrepet ekspresjonisme kommer fra det franske ordet expression, som betyr uttrykk. Karakteristisk for ekspresjonistisk billedkunst er at kunstnerens indre og sjelelige følelser kommer til uttrykk gjennom en subjektiv fremstilling av omgivelsene. I likhet med mange andre land, finnes det også i Danmark en rekke kunstnere som man knytter til ekspresjonismen. Særlig gjelder det de kunstnerne som hadde forbindelse til Cobra-gruppen i perioden 1948-1951, men en ny bølge med danske ekspresjonister kom også på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet.
Asger Jorn (1914 – 1973) regnes som en av Danmarks mest betydelige kunstnere etter krigen. Han begynte å male innen landskapssjangeren, men allerede i 1935 laget han noen av sine første abstrakte malerier. I perioden 1936-37 var Jorn tilknyttet Fernand Légers skole i Paris. Etter studietiden i Paris utviklet han et spontant, fabulerende abstrakt-ekspresjonistisk formspråk med utgangspunkt i surrealisme og i folkekunst. Jorn var påvirket av nordisk middelalderkunst, og av kunstnere som Paul Klee og Joan Miró. I 1941 var Jorn med på å etablere tidsskriftet Helhesten og i 1948 kunstnergruppen Cobra. Sammen med den nederlandske kunstneren Constant Nieuwenhuys var Jorn den ledende kraft i gruppen, og han stod også bak en rekke av gruppens litterære utgivelser. I likhet med andre sentrale kunstnere i Cobragruppen er Jorns billedmotiver ofte maskefigurer og dyrelignende former. Disse figurene er gjerne omsluttet av et nettverk av linjer basert på automatisk tegning, en teknikk som ble utviklet av surrealistene.
Manifestet for Cobra, som ble skrevet i 1948, utløste en rekke utstillinger, publikasjoner og møter. Cobra eksisterte kun i tre år, men gruppens arbeider fikk likevel stor betydning i samtiden og i senere europeisk maleri. Navnet er sammensatt av bynavnene COpenhagen, BRüssel og Amsterdam. Cobra-kunstnerne dyrket en spontan, fabulerende, abstrakt-ekspresjonistisk uttrykksform, med tilknytning til blant annet nordisk folkekunst og barns billedkunst. I to år holdt aktiviteten seg på topp, men allerede sommeren 1949 begynte prosjektet å slå sprekker. Under et opphold på Bornholm innledet Jorn et forhold til Matie van Domselaer, Constants kone, og brøt med sitt første ekteskap. Forholdet til Marie gjorde livssituasjonen vanskelig for Jorn. Venner og kollegaer fordømte ham, og økonomien skrantet. Constant og Jorn møttes aldri igjen. I 1951 ble Jorn innlagt på Silkeborg Sanatorium. Bildene fra den såkalte Silkeborg-suiten ble påbegynt under Jorns rekonvalesensopphold på Silkeborg fra 1952-53. Flere av bildene fra denne perioden er preget av tanker omkring død og katastrofe. Andre bilder har tema fra det Jyske landskap, og noen tar for seg det nære familieliv og slektsrøtter. Etter oppholdet på Silkeborg forlot Jorn hjemlandet for å satse på en internasjonal karriere, og rundt 1960 fikk han sitt virkelige gjennombrudd. Jorns Silkeborg-suite ble trykket i 1970, noen få år før han døde i 1973.
Carl-Henning Pedersen (1913-2007) var også en av de sentrale skikkelsene i COBRA-gruppen. Opprinnelig ville Pedersen bli musiker, men etter å ha møtt sin kone Else Alfelt i 1933, begynte han å male. Til å begynne med var Pedersens bilder inspirert av kubistiske forbilder som Picasso og Braque. Senere fikk han kjennskap til Paul Klee og etterhvert kom symbolmotiver sterkere frem i motivene: masker, dyr, fugler og mennesker. I likhet med de andre COBRA-malerne delte Pedersen ideen om en kunst basert på frihet og spontanitet, og han utviklet en egen fabelverden – en indre forestillingsverden, som i Eventyrets univers. Pedersen har uttalt at: ”Når jeg tegner en fugl, er det en form for magi…For meg er fuglen stadig et levende symbol på noe inne i meg selv og i alle mennesker.” Pedersen utmerket seg som en betydelig og særpreget kolorist.
Selv om Mogens Balle (1921-1988) ikke regnes som en av de mest sentrale danske ekspresjonistiske malerne, nevnes han ofte i forbindelse med Cobra-kunstnerne. Balle stilte også ut med Cobra-gruppen et par ganger, og han laget en rekke såkalte ordmalerier og ordtegninger sammen med den belgiske Cobra-kunstneren og dikteren Christian Dotremont. Også Balle arbeidet innenfor et abstrakt-ekspresjonistisk formspråk med maleri og grafikk, som for eksempel i Fablens Ret fra 1965. Hans figurative billedelementer skiller seg ikke så mye fra de andre Cobra malerne. Hos Balle finner man grove, forenklede fugle- og maskeformer gjengitt i sterke farger.
I sine mange ulike og eksperimenterende arbeider beveget også Frank Rubin (1918-1990) seg inn i et ekspressivt formspråk. Han debuterte i 1942, men måtte like etter flykte til Sverige. Rubin mistet derfor kontakten med strømningene i det danske kunstlivet på et avgjørende tidspunkt i sin kunstneriske utvikling. Rubin lå likevel nær det spontane og abstrakte Cobra-maleriet i uttrykk, noe man for eksempel kan se i Situasjon i blått fra 1968. Rubin var stadig på reisefot, og selv om det er vanskelig å se en direkte innflytelse fra disse reisene i hans arbeider, er det blitt påpekt at inspirasjon fra Irland og James Joyce går igjen i flere av hans bilder. I tillegg til å arbeide med billedkunst ga Rubin ut flere bøker, og skrev en rekke noveller, kronikker og kunstanmeldelser. Han er også kjent for sine mange kunstfaglige radioforedrag.
Jens Birkemose (f. 1943) er født i Danmark, men har bodd og arbeidet i Paris siden 1976. Han utdannet seg opprinnelig til å bli pianist, men fant etter hvert ut at det var billedkunstner han ønsket å bli. Man kan spore inspirasjon fra musikken i hans bilder, bl.a. fra Arnold Schönberg og John Cages eksperimentering med musikalsk tilfeldighet. Arbeidene oppstår ikke ut fra en plan som er lagt på forhånd, men tar form i en dynamisk og uforutsigbar prosess. Birkemoses malerier kan også sees i tradisjonen etter den amerikanske abstrakte ekspresjonismen og action painting. Enkelte av bildene gir en følelse av noe foruroligende, som i Komposisjon 9.8.1982 og Komposisjon 13.8.1982. Mange av Birkemoses komposisjoner er bygget opp av farger i lag på en slik måte at de skaper et dynamisk, urolig og levende billedfelt. I tillegg kan Birkemoses bilder fremstå som en overmaling av noe, hvor hvert lag med farge både skjuler og korrigerer det foregående.