Denne gruppeutstillingen inneholder arbeider av de svenske kunstnerne Curt Hilfon (1943-2018), Bjørn Krestesen (f. 1951), Pierre Olofsson (1921-1996) og Madeleine Pyk (f. 1934). I d-utstillingen også yngre kunstnere som Ernst Billgren (f. 1957), Jonas Englund (f. 1960), Tomas Byström (f. 1951) og Per Torgen (f. 1969).

Hva har en sjøfugl, en hest og et hus med ansikt til felles? Alle er de å finne i denne utstillingen, som samler ti grafikere med en viktig plass i norsk kunsthistorie.

Den eldste, Rolf Nesch, ble født i 1893, mens Bjørn Ransve og Jan Baker fortsatt er aktive i dag. Tyngdepunktet ligger i etterkrigstiden, da grafikken fikk en ny og sentral plass i norsk kunst.
Kunstnerne arbeidet i ulike teknikker: tresnitt, litografi, kaldnål og metalltrykk. Likevel har de mye til felles i formspråket. Motivene er forenklet og stilisert, bygget opp av klare flater, tydelige linjer og et ofte dekorativt eller ornamentalt preg.

I denne utstillingen møtes litografier av Thelma Patricia (f. 1934) og tekstiler og tegninger av Gunvor Nervold Antonsen (f. 1974). De tilhører hver sin generasjon og arbeider i hvert sitt materiale, men verkene deres snakker godt sammen. Begge tar utgangspunkt i naturen og lar den gli over i noe mer symbolsk og abstrakt.

Svenske grafikere er en utstilling med figurative og abstrakte arbeider av kjente svenske kunstnere som Curt Hilfon (f. 1943), Bjørn Krestesen (f. 1951), Pierre Olofsson (1921-1996) og Madeleine Pyk (f. 1934).

Utstillingen har tre billedstørrelser med rammer:
39 × 54cm høyde og bredde
49 × 68cm høyde og bredde
65 × 90cm høyde og bredde

June Sira (f.1965) og Bjørg Thorhallsdottir (f.1974) er begge opptatt av de nære ting i livet, som kjærlighet, familie og barn. De forsøker å gjenoppleve noe av barndommens verden gjennom et poetisk uttrykk. Siras strek er grafisk og kontrollert, mens Thorhallsdottir er mer heftig i sitt uttrykk der hun ofte gjengir livets balansedans på kanten av stupet.

Kari Brit Kjerschow (f.1966) er opptatt av fransk ”film noir”, og maleriene i denne utstillingen tar utgangspunkt i filmstills. Hun gjør dem bevisst uskarpe for å understreke en stemning av mystikk. Geir Harald Samuelsens (f.1969) malerier på aluminiumsplater er utført med nal og billakk. Motivene assosierer til sedimenter og bergarter.

De to kunstnerne i denne utstillingen arbeider med intime og stemningsfulle etsninger. Motivene er gjerne hentet fra den hjemlige og private sfære.

Ellen Karin Mæhlum (f.1957) og Giske Sigmundstad (f.1965) spiller på barndomsminner med et 1950-talls retropreg i denne utstillingen som er både underfundig og morsom. Mæhlums bilder er basert på gamle fotografier.

Nerdrum-elevene er blitt et begrep i norsk kunstliv. Odd Nerdrum er en av få nålevende norske kunstnere som tidlig dannet skole. Siden 1980-tallet har han jevnlig hatt elever i sitt atelier. Nerdrum-skolen med sin gjenoppliving av barokkmaleriet er enestående i europeisk sammenheng. I denne utstillingen møter vi noen av de elevene som har markert seg mest. Hos Trine Folmoe (f.1964) er det barnet som står i sentrum, mens Harald Kolderup (f.1958) og Even Richardson (f.1961) konsentrerer seg om landskapet og figurer i landskap, ikke ulikt sin læremester.

Trine Lindheims (f.1957) tresnitt er svært karakteristiske og originale i sine gråtoner på svart papir. Motivene er mennesker og dyr i en forenklet figurativ form. Beate Strindbergs (f.1956) livlige og musiserende figurer slår an sjeldne fargeklanger i tresnitt og koldnål.

I denne utstillingen møter vi tre kunstnere som arbeider med stilleben, interiører og kvinneskikkelser. Alle tre synes å være inspirert av Matisse, med sine forenklede formkomposisjoner, rene fargeflater og store mønstre.

Dette er en utstilling med bilder av kunstnerfamilien Hjerting/Rødsand. Yvonne Hjerting er opptatt av den nære familien. Dag Rødsand konsentrerer seg om nord-norsk natur, mens sønnen Jon Hjerting lager underfundige etsninger av eksotiske dyr.

Atelier Nord er et fellesverksted der mange norske og utenlandske grafikere har arbeidet siden starten i 1965. Denne utstillingen presenterer tre av dem, nordmennene Conny Andersen og Hanne Wewer Melby, foruten finsk/amerikanske Vaino Kola. Motivene er figurative.

Her presenteres to kunstnere som ga fantasien fritt spillerom. Per Teigen (1915 – 1998) hentet både figurer og andre elementer fra annen billedkunst, og slik oppnådde han overraskende surrealistiske virkninger. Knut Jørgensen (1937-1991) tok vannfargen i bruk i sine ofte figurrike scener. En utstilling som kaller på både smil og ettertanke.

Den nord-norske naturen og faunaen er utgangspunkt for Ulf Monssens (f.1952) bilder. Her ser han sammenhengen mellom mennesket og naturen slik de lever i en evig symbiose. Dag Skedsmo (f. 1951) bygger opp harmoniske komposisjoner der tilsynelatende uendelige geometriske mønstre brer seg ut over billedflaten.

Det skal handle om rytme, bevegelse og kontrast i denne fargeglade og spreke utstillingen, der vi beveger oss fra Magne Ryghs (f.1947) delvis oppløste bybilder via Suzanne Øgaards (1918–2003) nærmest ugjenkjennelige ekspressive figurer og landskap, til Elly Prestegårds (f.1951) levende komposisjoner der farge og form lever sine uavhengige liv på flaten.

Dette er en utstilling med to kunstnere født i Asia som har sitt kunstneriske virke som grafikere i Norge. De tar begge utgangspunkt i erfaringer fra sine hjemland i motivkretsen. Dang Van Ty (f. 1954) kom til Norge som flyktning fra Vietnamkrigen, mens Leong Va (f.1951) vokste opp i Kina.

Utstillingen inneholder grafikk av tre kunstnere som alle arbeider innenfor en figurativ tradisjon. Dag Fyris (f.1949) stemningsfulle landskaper er svært naturtro, mens Ørnulf Opdahl (f.1944) er mer ekspressiv i uttrykket, selv om også hans mørke vestlandslandskaper også er fulle av stemning. Ulf Nilsens (f.1950) bilder tilhører en serie med motiver knyttet til myten om jomfru Maria.

Gro Hege Bergan (f. 1951) og Craig Flannagan (f. 1962) er to grafikere som begge arbeider innenfor den figurative tradisjon, men mens Bergan er anekdotisk og stram i stilen er Flannagans bilder mer preget av en ekspressiv uttrykkskraft.

Jan Brænde (f. 1951) er lyrisk i sin tilnærmingsmåte med sterke farger i bilder preget av sommer og sol.