Mors blikk

I denne gruppeutstillingen møter vi samtidskunstnere som alle er mødre, og som alle har arbeidet med relasjoner til egne barn i sin kunst. Mens verden og tiden vi lever i forandres, er også relasjonen mellom mor og barn i stadig endring. Barna vokser til og mødrene blir eldre, med mer erfaring både som kunstner og som mor.

#Metoo – kampanjen oppstod innenfor den amerikanske filmbransjen høsten 2017, og ble et overmodent oppgjør med den seksuelle trakasseringen og undertrykkelsen kvinner utsettes for i arbeidslivet. Som emneknagg i sosiale medier utviklet den seg til en større grasrotbevegelse, og markerte et tidsskille i måten vi håndterer spørsmål tilknyttet sexisme og utnyttelse av makt i samfunnet.

Den abstrakte kunsten har på ny befestet sin posisjon på den norske kunstscenen. Denne utstillingen er ment å kaste lys over hvordan norske samtidskunstnere i dag bygger videre på modernismens prinsipp om kunstverkets autonomi, samtidig som de benytter seg av materialer og teknikker som skaper interessante forbindelser til kontekster som befinner seg uten for verkets sfære.

Denne utstillingen består av 15 verk av 12 danske, og én japansk kunstner fra 1970 og 80-tallet. Felles for dem er en eksperimenterende og idébasert tilnærming til grafikk, og en særlig interesse for det som oppstår i møtet mellom bilde og tekst.

Dette er en utstilling med noen av verdens fremste kunstnere som arbeider med fotografi, film og konseptkunst. Det tyske ekteparet Bernd (1931-2007) og Hilla (f. 1934) Becher har vært sentrale skikkelser i utviklingen av det moderne fotografiet. Blant deres elever var Thomas Struth (f. 1954) og Candida Höfer (f. 1944). Cindy Sherman (f. 1954), Nan Goldin (f. 1953) og Jenny Holzer (f. 1950) representerer forskjellige uttrykk innenfor amerikansk samtidskunst.

“Vi har ingen planet B” var et av slagordene som gikk igjen under barnas klimastreik i mars 2019. I denne utstillingen møter vi to kunstnere som jobber med problemstillinger knyttet til de store klimautfordringene vi nå står overfor. Carll Goodpasture (f. 1943) fotograferer utrydningstruede insekter og den voksende ørkenen i California, mens Bård Ole Ek (f. 1964) arrangerer miljøstilleben, der mennesker forstyrrer naturens kretsløp med engangsplast og moderne teknologi.

Konstruktivisme eller konkret kunst har hatt en spesielt sterk posisjon i Finland, og denne utstillingen viser noen av de fremste representantene innenfor denne retningen, som Sam Vanni (1908-1992), Lars-Gunnar Nordstrøm (1924-2014), Ernst Mether-Borgstrøm (1917-1996), Juhana Blomstedt (1937-2010) og Jorma Hautala (F. 1941).

I denne utstillingen møter vi fire kunstnere som arbeider med tematikk knyttet til intimsfæren og menneskets evne til å tilpasse seg utenforliggende aktiviteter.

En leken og humoristisk holdning til strek og flate er gjennomgående for de to kunstnerne i denne utstillingen. Tom Gundersen (f. 1951) portretterer norske kulturpersonligheter, mens Bertil Greging (f. 1957) fabulerer med symboler og tegn.

Olav Christopher Jenssen (f. 1954) er i dag en av våre mest internasjonalt kjente kunstnere. Hans bilder er gjerne et resultat av en «stream of unconsciousness», der streken, eller formen, bærer preg av en spontan og lekende pensel- eller blyantføring. Han arbeider mest med maleri, og bildene i denne utstillingen er derfor sjeldne eksempler på hans grafiske kunst. Kjell Nupen (1955-2014) var en markant skikkelse i det norske kunstfeltet og arbeidet innenfor et abstrakt, men også naturnært og konkret formspråk. Litografiene hentet fra serien Skogslys har en ekspressiv uttrykkskraft. Bertil Gregings (f. 1957) arbeider er preget av en lek med samspillet mellom linjene og flaten. Ulike sammenstillinger av disse danner forskjellige abstrakte konstruksjoner. Tone Myskja (f. 1961) er representert med fabulerende akvareller inspirert av bykart over Barcelona.

1980-tallet, leggvarmerne og skulderputenes glanstid, er godt dokumentert i denne utstillingen med grafikk av fire billedkunstnere født på 1940- og 50-tallet. Utstillingen omfatter Anders Kjærs (f. 1940) objektiviserte og hodeløse kvinnekropper i «gym-positurer», Lisa Larsson-Sundlings (f. 1956) studier av kvinnelegger og Dagfinn Knudsens (f. 1953) stiliserte karakterer med fremadrettede blikk.

Safari, swahili for «reise», er en turistreise i naturen der formålet som oftest er å se ville dyr. Kunstnerne i denne utstillingen har latt seg inspirere av reiser til andre kontinenter. Naturlandskapet, lyset og dyrene er i sentrum, og enkelte av bildene har også politiske undertoner.

Norsk etterkrigskunst hadde primært sitt utspring i fransk maleri. Debatten runget i et tiår her til lands før den nonfigurative kunsten var etablert som en ledende kraft mot utgangen av 1950-årene: Umenneskelig, virkelighetsbenektende, smørerier og forfallsfenomen var skjellsordene fra de konservative. Modernismens forkjempere tordnet mot trangsyntheten, vanetenkningen og uvitenheten.

Dette er en utstilling med bilder av kunstnere tilknyttet den velkjente GRAS-gruppa. Utstillingen viser grafiske arbeider av Anders Kjær (f. 1940), Terje Roalkvam (f. 1948), Per Kleiva (1933-2017), Morten Krogh (f. 1937), Willi Storn (f. 1936), Victor Lind (f. 1940) og Egil Røed (f. 1932), stort sett alle aktive i GRAS i perioden 1970-74.