I det samiske verdensbildet er tidsperspektivet ikke-lineært. Fortid, nåtid og fremtid eksisterer parallelt og går i en syklus som møtes og gjentar seg. Også kunsten er en del av en prosess hvor tradisjon og nyskapning går hånd i hånd. Der kunnskap, innhenting av materialer, det sosiale aspektet og den spirituelle dimensjonen kan være like viktige elementer som det ferdige resultatet.

#Metoo – kampanjen oppstod innenfor den amerikanske filmbransjen høsten 2017, og ble et overmodent oppgjør med den seksuelle trakasseringen og undertrykkelsen kvinner utsettes for i arbeidslivet. Som emneknagg i sosiale medier utviklet den seg til en større grasrotbevegelse, og markerte et tidsskille i måten vi håndterer spørsmål tilknyttet sexisme og utnyttelse av makt i samfunnet.

Den abstrakte kunsten har på ny befestet sin posisjon på den norske kunstscenen. Denne utstillingen er ment å kaste lys over hvordan norske samtidskunstnere i dag bygger videre på modernismens prinsipp om kunstverkets autonomi, samtidig som de benytter seg av materialer og teknikker som skaper interessante forbindelser til kontekster som befinner seg uten for verkets sfære.

Denne utstillingen består av 15 verk av 12 danske, og én japansk kunstner fra 1970 og 80-tallet. Felles for dem er en eksperimenterende og idébasert tilnærming til grafikk, og en særlig interesse for det som oppstår i møtet mellom bilde og tekst.

Dette er en utstilling med noen av verdens fremste kunstnere som arbeider med fotografi, film og konseptkunst. Det tyske ekteparet Bernd (1931-2007) og Hilla (f. 1934) Becher har vært sentrale skikkelser i utviklingen av det moderne fotografiet. Blant deres elever var Thomas Struth (f. 1954) og Candida Höfer (f. 1944). Cindy Sherman (f. 1954), Nan Goldin (f. 1953) og Jenny Holzer (f. 1950) representerer forskjellige uttrykk innenfor amerikansk samtidskunst.

Dette er en utstilling med 11 utenlandske kunstnere som har gjort seg bemerket på den internasjonale kunstscenen på 1990-tallet og inn i det 21.århundre. Blant kunstnerne er Matthew Barney (f. 1967), Marie-Jo Lafontaine (f. 1950), Olafur Eliasson (f. 1967), Takashi Murakami (f. 1962), Raymond Pettibon (f. 1957), Sarah Morris (f. 1967), Axel Hütte (f. 1951) og Imi Knoebel (f. 1940).

Bli med inn i skogens skjermende, men likevel forvirrende og urovekkende spill av grener, skygger og bladverk. Eller til New Yorks gater og parker der man suges opp av massene og fremstår som anonyme, identitetsløse statister i uklare kontekster. Skogens trær har plutselig forvandlet seg til biler, lyder, lukter, mennesker og bevegelser en kan gjemme seg bort i. Samtidig bygger tapet av forankring opp om en ubehagelig følelse av å være fremmedgjort og ubetydelig.

I denne utstillingen møter vi fire kunstnere som arbeider med tematikk knyttet til intimsfæren og menneskets evne til å tilpasse seg utenforliggende aktiviteter.

I denne utstillingen møtes POP-art, hyperrealisme og abstraksjon i en neonfarget koloritt. De polerte overflatene og stiliserte symbolene kan vise til reklamens- og konsumkulturens estetikk.

Utstillingen inneholder noen av bildene fra “OL-grafikk ’94”, et salgs- og utstillingsprosjekt i forbindelse med OL på Lillehammer vinteren 1994. Blant kunstnerne er Anne Katrine Dolven (f. 1953), Tore Hansen (f. 1949), Ørnulf Opdahl (f. 1944) og Bjørn-Sigurd Tufta (f. 1956).

Som kunstform sprang norsk silketrykk ut fra samarbeidsprosjekter mellom kunstnere og yrkestrykkere i 1940-årene. Utstillingen viser eksempler på teknikken fra 1960-årene og fremover. Ti kunstnere er med, blant andre Anders Kjær (f. 1940) og Kjell Varvin (f. 1939).

Kunstnerne i denne utstillingen er bosatt i Norge, Berlin og New York, og en fellesnevner er at de bedriver historiefortelling på ulike plan. Collage, tegning og silketrykk er kunstneriske uttrykk som har fått sin renessanse de senere årene. Alle verkene i utstillingen tar i bruk disse teknikkene på ulike måter. Flere av arbeidene er preget av universelle tanker og ideer, som samtidig er komplekse.

Ørnulf Opdahl (f.1944) og Rita Marhaug (f.1965) tilhører to generasjoner kunstnere som begge benytter vestlandsnaturen som motiv. Opdahl skildrer det ville kystlandskapet på nordvestlandet sommer som vinter, mens Marhaug skildrer en bilreise på Vestlandet sommeren 2000 sett gjennom fotolinsen og ledsaget av tekster.

I forbindelse med Ibsenåret 2006 inviterte forlaget Art Pro seks norske samtidskunstere til å lage personlige tolkninger av seks av Henrik Ibsens mest spilte skuespill. Innfallsvinklene til Ibsen er mange, og utstillingen viser hva som kan skje når en billedkunstner får i oppdrag å bruke Norges fremste dramatiker som inspirasjon.

Kaos versus orden er gjennomgangstemaet i denne utstillingen med serigrafier av Terje Roalkvam (f. 1948) og malerier og tusjtegninger av Jan Trygve Fløysvik (f. 1961). Roalkvams bilder kan tolkes som en balansegang mellom rektangelets udiskutable geometri i møte med menneskehånden, papiret og trykkfargen, mens Fløysviks nonfigurative motiver beveger seg i et mikro- og makrounivers av orden og tilfeldigheter.