Den abstrakte kunsten har på ny befestet sin posisjon på den norske kunstscenen. Denne utstillingen er ment å kaste lys over hvordan norske samtidskunstnere i dag bygger videre på modernismens prinsipp om kunstverkets autonomi, samtidig som de benytter seg av materialer og teknikker som skaper interessante forbindelser til kontekster som befinner seg uten for verkets sfære.

Bli med inn i skogens skjermende, men likevel forvirrende og urovekkende spill av grener, skygger og bladverk. Eller til New Yorks gater og parker der man suges opp av massene og fremstår som anonyme, identitetsløse statister i uklare kontekster. Skogens trær har plutselig forvandlet seg til biler, lyder, lukter, mennesker og bevegelser en kan gjemme seg bort i. Samtidig bygger tapet av forankring opp om en ubehagelig følelse av å være fremmedgjort og ubetydelig.

Hva skjer når de primitive kreftene i oss slippes fri?
I denne utstillingen møter vi fem kunstnere som beveger seg inn i sinnets irrganger på søken etter noe opprinnelige og sant ved det å være menneske.

Denne utstillingen består av 15 verk av 12 danske, og én japansk kunstner fra 1970 og 80-tallet. Felles for dem er en eksperimenterende og idébasert tilnærming til grafikk, og en særlig interesse for det som oppstår i møtet mellom bilde og tekst.

Dette er en utstilling med noen av verdens fremste kunstnere som arbeider med fotografi, film og konseptkunst. Det tyske ekteparet Bernd (1931-2007) og Hilla (f. 1934) Becher har vært sentrale skikkelser i utviklingen av det moderne fotografiet. Blant deres elever var Thomas Struth (f. 1954) og Candida Höfer (f. 1944) som også er representert i denne utstillingen. Cindy Sherman (f. 1954), Nan Goldin (f. 1953) og Jenny Holzer (f. 1950) representerer forskjellige uttrykk innenfor amerikansk samtidskunst.

I denne utstillingen møter vi fire kunstnere som arbeider med tematikk knyttet til intimsfæren og menneskets evne til å tilpasse seg utenforliggende aktiviteter.

1980-tallet, leggvarmerne og skulderputenes glanstid, er godt dokumentert i denne utstillingen med grafikk av fire billedkunstnere født på 1940- og 50-tallet. Utstillingen omfatter Anders Kjærs (f. 1940) objektiviserte og hodeløse kvinnekropper i «gym-positurer», Lisa Larsson-Sundlings (f. 1956) studier av kvinnelegger og Dagfinn Knudsens (f. 1953) stiliserte karakterer med fremadrettede blikk.

I Ulf Valde Jensens (1945) og Luceberts (1924-1994) bilder fra 1970-tallet anes en sterk interesse for surrealismen, paret med inntrykk fra århundreskiftets jugendabstraksjoner. Motivene kan nærmest fremstå som hallusinasjoner, eller underbevisste strømninger, som utarter seg på trykkeplaten. Bildene inneholder elementer av frykt og konfrontasjoner, men også av kjærlighetssymbolikk og humor.

Norsk etterkrigskunst hadde primært sitt utspring i fransk maleri. Debatten runget i et tiår her til lands før den nonfigurative kunsten var etablert som en ledende kraft mot utgangen av 1950-årene: Umenneskelig, virkelighetsbenektende, smørerier og forfallsfenomen var skjellsordene fra de konservative. Modernismens forkjempere tordnet mot trangsyntheten, vanetenkningen og uvitenheten.

I denne utstillingen møter vi Eli Hovdenaks (f. 1956) humoristiske tresnitt, Tore Aarholts (f. 1945) abstrakte figurer og Petite Werenskiolds (f.1947) underfundige, overraskende fabler. Hovdenak og Aarholt arbeider med monokrome flater som gir en slående, plakatlignende og nesten tegneserieaktig effekt, Werenskiold er inspirert av Matisse sine dekorative menneskeskikkelser.

Denne grafikkutstillingen inneholder kunstverk hentet fra tiden under og like etter annen verdenskrig. Enkelte av arbeidene er udaterte, og derfor vanskelig å tidfeste nøyaktig, men både formspråk og motiv forbinder dem med en meget interessant periode i norsk kunsthistorie, preget av tradisjon og fornyelse.