#Metoo – kampanjen oppstod innenfor den amerikanske filmbransjen høsten 2017, og ble et overmodent oppgjør med den seksuelle trakasseringen og undertrykkelsen kvinner utsettes for i arbeidslivet. Som emneknagg i sosiale medier utviklet den seg til en større grasrotbevegelse, og markerte et tidsskille i måten vi håndterer spørsmål tilknyttet sexisme og utnyttelse av makt i samfunnet.

Den abstrakte kunsten har på ny befestet sin posisjon på den norske kunstscenen. Denne utstillingen er ment å kaste lys over hvordan norske samtidskunstnere i dag bygger videre på modernismens prinsipp om kunstverkets autonomi, samtidig som de benytter seg av materialer og teknikker som skaper interessante forbindelser til kontekster som befinner seg uten for verkets sfære.

Denne utstillingen består av 15 verk av 12 danske, og én japansk kunstner fra 1970 og 80-tallet. Felles for dem er en eksperimenterende og idébasert tilnærming til grafikk, og en særlig interesse for det som oppstår i møtet mellom bilde og tekst.

Dette er en utstilling med noen av verdens fremste kunstnere som arbeider med fotografi, film og konseptkunst. Det tyske ekteparet Bernd (1931-2007) og Hilla (f. 1934) Becher har vært sentrale skikkelser i utviklingen av det moderne fotografiet. Blant deres elever var Thomas Struth (f. 1954) og Candida Höfer (f. 1944). Cindy Sherman (f. 1954), Nan Goldin (f. 1953) og Jenny Holzer (f. 1950) representerer forskjellige uttrykk innenfor amerikansk samtidskunst.

Dette er en utstilling med 11 utenlandske kunstnere som har gjort seg bemerket på den internasjonale kunstscenen på 1990-tallet og inn i det 21.århundre. Blant kunstnerne er Matthew Barney (f. 1967), Marie-Jo Lafontaine (f. 1950), Olafur Eliasson (f. 1967), Takashi Murakami (f. 1962), Raymond Pettibon (f. 1957), Sarah Morris (f. 1967), Axel Hütte (f. 1951) og Imi Knoebel (f. 1940).

Gruppe X er en allusjon til Douglas Couplands berømte bok Generasjon X fra 1991 om den tapte 1980-talls generasjonen. De tre kunstnerne i denne utstillingen tilhører alle denne generasjonen, men har likevel et ganske forskjellig uttrykk i sin kunst.

I denne utstillingen møter vi fire kunstnere som arbeider med tematikk knyttet til intimsfæren og menneskets evne til å tilpasse seg utenforliggende aktiviteter.

En leken og humoristisk holdning til strek og flate er gjennomgående for de to kunstnerne i denne utstillingen. Tom Gundersen (f. 1951) portretterer norske kulturpersonligheter, mens Bertil Greging (f. 1957) fabulerer med symboler og tegn.

I denne utstillingen møtes POP-art, hyperrealisme og abstraksjon i en neonfarget koloritt. De polerte overflatene og stiliserte symbolene kan vise til reklamens- og konsumkulturens estetikk.

Utstillingen inneholder noen av bildene fra “OL-grafikk ’94”, et salgs- og utstillingsprosjekt i forbindelse med OL på Lillehammer vinteren 1994. Blant kunstnerne er Anne Katrine Dolven (f. 1953), Tore Hansen (f. 1949), Ørnulf Opdahl (f. 1944) og Bjørn-Sigurd Tufta (f. 1956).

Som kunstform sprang norsk silketrykk ut fra samarbeidsprosjekter mellom kunstnere og yrkestrykkere i 1940-årene. Utstillingen viser eksempler på teknikken fra 1960-årene og fremover. Ti kunstnere er med, blant andre Anders Kjær (f. 1940) og Kjell Varvin (f. 1939).

I denne utstillingen møter vi kunstnere som arbeider med forenkling av form og flater, gjerne med et figurativt utgangspunkt. Det unødvendige er skrellet bort og rene fargefelt settes opp mot hverandre. Noen av kunstnerne fremstår som konkrete i formspråket, mens andre leker med linjen som en ekspressiv og spontan motsats til monokrome fargeflater.

Kunstnerne i denne utstillingen er bosatt i Norge, Berlin og New York, og en fellesnevner er at de bedriver historiefortelling på ulike plan. Collage, tegning og silketrykk er kunstneriske uttrykk som har fått sin renessanse de senere årene. Alle verkene i utstillingen tar i bruk disse teknikkene på ulike måter. Flere av arbeidene er preget av universelle tanker og ideer, som samtidig er komplekse.

Ørnulf Opdahl (f.1944) og Rita Marhaug (f.1965) tilhører to generasjoner kunstnere som begge benytter vestlandsnaturen som motiv. Opdahl skildrer det ville kystlandskapet på nordvestlandet sommer som vinter, mens Marhaug skildrer en bilreise på Vestlandet sommeren 2000 sett gjennom fotolinsen og ledsaget av tekster.

Dette er en kunstmappe utgitt av Plan Norge til inntekt for barns rettigheter. Lotte Konow Lund (f. 1967) og Kjell Erik Killi Olsens (f. 1952) fabulerende strek står i kontrast til Mari Slaattelid (f. 1960) og Dag Alvengs (1953) nærgående fotografier, mens Harald Fenn (f. 1963) og Inger Sitter (1929-2015) representerer en abstrakt-modernistisk tradisjon.

Dette er en utstilling med bilder av kunstnere tilknyttet den velkjente GRAS-gruppa. Utstillingen viser grafiske arbeider av Anders Kjær (f. 1940), Terje Roalkvam (f. 1948), Per Kleiva (1933-2017), Morten Krogh (f. 1937), Willi Storn (f. 1936), Victor Lind (f. 1940) og Egil Røed (f. 1932), stort sett alle aktive i GRAS i perioden 1970-74.

Kaos versus orden er gjennomgangstemaet i denne utstillingen med serigrafier av Terje Roalkvam (f. 1948) og malerier og tusjtegninger av Jan Trygve Fløysvik (f. 1961). Roalkvams bilder kan tolkes som en balansegang mellom rektangelets udiskutable geometri i møte med menneskehånden, papiret og trykkfargen, mens Fløysviks nonfigurative motiver beveger seg i et mikro- og makrounivers av orden og tilfeldigheter.