Anne Breivik (1932-2012) var en pioner i Norge når det gjaldt elektronisk kunst. Denne utstillingen består av 10 av hennes store datamalerier fra 1990-tallet.

Nærbilder av naturen, og særlig plantelivet i vannkanten utgjorde ofte Anne Breiviks (1932-2012) motivkrets. I denne utstillingen møter vi hennes fargeetsninger fra 1980-årene.

Bildene i utstillingen er hentet fra en av Pushwagners (1940-2018) mest kjente billedserier ”En dag i familien Manns liv”. De tegneserieaktige bildene fremstår som en slags fremtidsvisjon og skilder en gjennomsnittsdag i en gjennomsnittsmanns liv.

Kristian Finborud (f. 1964) eksperimenterer med landskapsbilder i en romantisk stil der han benytter seg av mettede farger. Figurbildene er humoristiske og viser atleter i sport og fritidsaktiviteter.

Else Hagen (1914 – 2010) var en av etterkrigstidens mest markante billedkunstnere. I en fri og figurativ form har hun gitt nye dimensjoner til det dagligdagse, samtidig som hun har tatt for seg alvorlige og kompliserte temaer.

Victor Sparre (1919-2008) var en sjeldent allsidig kunstner som gjorde seg bemerket også i politikk og religiøst arbeid. I denne utstillingen blir vi kjent med både den politisk engasjerte og den estetisk orienterte kunstneren.

Utstillingen består av non-figurative og geometrisk pregede komposisjoner som alle vitner om Gunnar S. Gundersens helt spesielle posisjon i norsk etterkrigskunst.

Ludvig Eikaas’ (1920-2010) bilder var gjerne fritt figurative, men han slo seg aldri til ro i én uttrykksform. Stadig eksperimenterte han, og ofte ga han tilsynelatende velkjente skildringer en ny vri. Utstillingen speiler ulike sider ved Eikaas’ allsidige kunstnerskap.

I denne utstillingen møter vi de østnorske skogslandskapene som Erling Enger (1899-1990) er kjent for. Stemningsfulle motiver skapes i en dempet og karakteristisk fargetone.

Frans Widerbergs (1934-2017) markante og sterkt personlige bilder gjorde ham til en sentral kunstner helt fra hans debut-utstilling i 1963. Han var først og fremst maler, tegner og grafiker, men arbeidet også med skulptur, glass og keramikk. Utstillingen består av kunstnerens senere etsninger og tresnitt fra 1990-tallet.

Frans Widerbergs (1934-2017) markante og sterkt personlige bilder gjorde ham til en sentral kunstner helt fra hans debut-utstilling i 1963. Han var først og fremst maler, tegner og grafiker, men arbeidet også med skulptur, glass og keramikk. Utstillingen består av bilder fra Widerbergs grafiske produksjon i 1970-og 80-årene. Motivkretsen omfatter ryttere på hester og langstrakte figurer svevende i åpne landskap, i et energisk, ekspressivt og fargesterkt formspråk.

Frans Widerbergs (1934-2017) markante og sterkt personlige bilder gjorde ham til en sentral kunstner helt fra hans debut-utstilling i 1963. Han var først og fremst maler, tegner og grafiker, men arbeidet også med skulptur, glass og keramikk. Denne utstillingen består av tresnitt og litografier fra tidlig i hans karriere. Motivkretsen omfatter bilder fra Salome-serien, samt en utforskning av menneskets møte med det mystiske og ubegripelige i naturen.

Håkon Bleken (f. 1929) har arbeidet både nonfigurativt og figurativt. I hans produksjon sees tendenser mot et konstruktivt formspråk, men også mot motiver med et følelsesladet innhold. Bleken blir ofte beskrevet som en litterær maler, en som forteller historier i bildene sine, en som har et budskap. Denne utstillingen består av elleve litografier fra mappen SPOR, utgitt i 1996.

Håkon Bleken (f. 1929) har arbeidet både nonfigurativt og figurativt. I hans produksjon sees tendenser mot et konstruktivt formspråk, men også mot motiver med et følelsesladet innhold. Bleken blir ofte beskrevet som en litterær maler, en som forteller historier i bildene sine, en som har et budskap. Denne utstillingen består blant annet av illustrasjoner til Knut Hamsuns roman Mysterier og fra Ibsens skuespill Hedda Gabler.

Håkon Bleken (f. 1929) har arbeidet både nonfigurativt og figurativt. I hans produksjon sees tendenser mot et konstruktivt formspråk, men også mot motiver med et følelsesladet innhold. Bleken blir ofte beskrevet som en litterær maler, en som forteller historier i bildene sine, en som har et budskap. Denne utstillingen består av 10 illustrasjoner til Arne Garborgs melankolsk-episke diktsyklus Haugtussa.

Håkon Bleken (f. 1929) har arbeidet både nonfigurativt og figurativt. I hans produksjon sees tendenser mot et konstruktivt formspråk, men også mot motiver med et følelsesladet innhold. Bleken blir ofte beskrevet som en litterær maler, en som forteller historier i bildene sine, en som har et budskap. Denne utstillingen består av litografier med motiver hentet fra Henrik Ibsens skuespill Hedda Gabler.

Utstillingen omfatter akvareller, grafikk og ett oljemaleri av en av våre mest folkekjære kunstnere, Jakob Weidemann (1923-2001). Weidemann hentet gjerne impulser fra naturen, selv om formspråket var nonfigurativt. Han regnes som en av de viktigste kunstnerne innen norsk modernisme på 1950-tallet, og kom til å spille en sentral rolle for det abstrakte maleriets gjennombrudd i Norge.

Sidsel Westbøs (f. 1943) grafikk kan synes nonfigurativ, men ser vi nærmere på bildene hennes, kan de fremstå som landskapsscener. Inspirasjonen fra enkelte motiver med hav, himmel og vide horisonter utgjør også noe av kunstnerens utgangspunkt. Denne utstillingen er rik på assosiasjoner i et moderne formspråk.

Håkon Gullvåg (f. 1959) er en av Norges mest særpregede malere og grafikere. Hans karakteristiske formspråk og figurative, fantasifulle motivkrets er lett gjenkjennelig. Gullvåg har en innsmigrende koloritt og et raffinert strøk på grensen til det manierte. Utstillingen viser noen av hans litografier som paradoksalt nok kan oppleves som både vakre og urovekkende på samme tid.

Kjell Torriset (f. 1950) arbeider innenfor en postmodernistisk stil, med figurative bilder basert på en klassisk tradisjon. Hans motiver er ofte sterkt abstrahert og for ham er det selve maleprosessen, fremfor motivet, som er det viktigste. Denne utstillingen består av små malerier, monotypier og tegninger i blandingsteknikk.