Gruppe X er en allusjon til Douglas Couplands berømte bok Generasjon X fra 1991 om den tapte 1980-talls generasjonen. De tre kunstnerne i denne utstillingen tilhører alle denne generasjonen, men har likevel et ganske forskjellig uttrykk i sin kunst.

Tekstilmaterialet angår oss alle og berører noe intimt og nært i livene våre. Vi kler oss i tekstiler, vi sover i dem og vi innreder hjemmene våre med dem. Kontrasten blir derfor virkningsfull når tekstilkunstnere jobber med eksempelvis politiske problemstillinger eller verkene inntar monumentale formater. Mens tekstilkunsten tidligere var dominert av billedvev og tepper, ser vi i dag en mer eksperimenterende tilnærming til materialet og en stor variasjon i teknikk og uttrykk.

I denne utstillingen møter vi fire kunstnere som arbeider med tematikk knyttet til intimsfæren og menneskets evne til å tilpasse seg utenforliggende aktiviteter.

Denne utstillingen består kun av verk i A4-format. Kunstnerne tilhører stort sett den yngre generasjonen og uttrykkene spenner vidt fra tegninger, fotografi og maleri til tekstil.

Tenk deg at det nettopp har regnet og at solen nå skinner. Strukturene og fargespillet som oppstår i det lyset treffer fuktige overflater i naturen er gjennomgangsmotivet i denne utstillingen. Fra de abstraherte landskapene til John Søraune (f. 1940), via de stemningsladede fjellformasjonene til Kjeld Stub (f. 1946), og inn til de badende silhuettene i bildene til Quanzhi Zeng (f. 1957), får vi et innblikk i tre kunstneres opplevelser av naturen.

En leken og humoristisk holdning til strek og flate er gjennomgående for de to kunstnerne i denne utstillingen. Tom Gundersen (f. 1951) portretterer norske kulturpersonligheter, mens Bertil Greging (f. 1957) fabulerer med symboler og tegn.

Søstrene Annette (f.1964) og Caroline (f.1968) Kierulf tar i sine tresnitt utgangspunkt i underholdningsindustrien; film, reklame og tegneserier. De benytter seg av det slående reklamespråket og stjeler figurer fra kjente tegneserier.

I denne utstillingen møtes POP-art, hyperrealisme og abstraksjon i en neonfarget koloritt. De polerte overflatene og stiliserte symbolene kan vise til reklamens- og konsumkulturens estetikk.

Olav Christopher Jenssen (f. 1954) er i dag en av våre mest internasjonalt kjente kunstnere. Hans bilder er gjerne et resultat av en «stream of unconsciousness», der streken, eller formen, bærer preg av en spontan og lekende pensel- eller blyantføring. Han arbeider mest med maleri, og bildene i denne utstillingen er derfor sjeldne eksempler på hans grafiske kunst. Kjell Nupen (1955-2014) var en markant skikkelse i det norske kunstfeltet og arbeidet innenfor et abstrakt, men også naturnært og konkret formspråk. Litografiene hentet fra serien Skogslys har en ekspressiv uttrykkskraft. Bertil Gregings (f. 1957) arbeider er preget av en lek med samspillet mellom linjene og flaten. Ulike sammenstillinger av disse danner forskjellige abstrakte konstruksjoner. Tone Myskja (f. 1961) er representert med fabulerende akvareller inspirert av bykart over Barcelona.

Dette er en mappe utgitt av menneskerettighets-organisasjonen Worldview og solgt til støtte for den burmesiske fredsprisvinneren Aung San Suu Kyi. Den inneholder arbeider av kjente norske kunstnere som Olav Christopher Jenssen (f. 1954), Thomas Hestvold (f. 1957), Jakob Weidemann (1923-2001), Jens Johannessen (f. 1934), Inger Sitter (1929-2015) og Bård Breivik (1948-2016).

Utstillingen inneholder noen av bildene fra “OL-grafikk ’94”, et salgs- og utstillingsprosjekt i forbindelse med OL på Lillehammer vinteren 1994. Blant kunstnerne er Anne Katrine Dolven (f. 1953), Tore Hansen (f. 1949), Ørnulf Opdahl (f. 1944) og Bjørn-Sigurd Tufta (f. 1956).

I Ulf Valde Jensens (1945) og Luceberts (1924-1994) bilder fra 1970-tallet anes en sterk interesse for surrealismen, paret med inntrykk fra århundreskiftets jugendabstraksjoner. Motivene kan nærmest fremstå som hallusinasjoner, eller underbevisste strømninger, som utarter seg på trykkeplaten. Bildene inneholder elementer av frykt og konfrontasjoner, men også av kjærlighetssymbolikk og humor.

Tankestreker er flyktige, usammenhengende tråder av tilfeldige ideer og impulser. De oppstår i møtet med naturen, gjennom et dypdykk i underbevisstheten eller som følge av tilfeldige, spontane innfall.

Tresnittet som grafisk uttrykksform har lange tradisjoner i norsk kunst. I denne utstillingen presenteres vi for 10 norske kunstnere som alle på sin måte er med på å befeste og berike denne tradisjonen. Variert i motiv og utførelse, fra lyriske naturstemninger til form og fargesterke eksperimenter.

I denne utstillingen finnes stemningsfulle landskapsskildringer av Karl Axel Pehrson (1921-2005), Jan Harr (f. 1945), Kjell Thorjussen (f. 1942), Omar Andréen (1922-2010), Anne Cecilie Røgeberg (f. 1956) og Knut Frøysaa (1919-1987)

Som kunstform sprang norsk silketrykk ut fra samarbeidsprosjekter mellom kunstnere og yrkestrykkere i 1940-årene. Utstillingen viser eksempler på teknikken fra 1960-årene og fremover. Ti kunstnere er med, blant andre Anders Kjær (f. 1940) og Kjell Varvin (f. 1939).

Safari, swahili for «reise», er en turistreise i naturen der formålet som oftest er å se ville dyr. Kunstnerne i denne utstillingen har latt seg inspirere av reiser til andre kontinenter. Naturlandskapet, lyset og dyrene er i sentrum, og enkelte av bildene har også politiske undertoner.

I denne utstillingen møter vi fire markante billedkunstnere som i løpet av karrieren har hatt lengre opphold i utlandet og mottatt internasjonale impulser som har vært vesentlig for utviklingen av deres særegne formspråk. Anne Breivik (1932-2012) returnerte fra et arbeidsopphold i Frankrike med en helt ny trykketeknikk, Inger Sitter (1929-2015) var en av de første som bragte med seg det nonfigurative maleriet til Norge, Anna Eva Bergman (1909-1987) har inspirert en ny generasjon med sine forenklede nedtegnelser av det norske naturlandskapet og Hedy Lotherington (f. 1927 i Zurich) har, siden hun ankom Norge i 1950, beveget publikum med sine sanselige pastelltegninger.

Fragmenter handler om løsrevne koder og lekne symboler, og hvordan disse utløser frie assosiasjoner og forestillinger hos betrakter.

I denne utstillingen møter vi kunstnere som arbeider med forenkling av form og flater, gjerne med et figurativt utgangspunkt. Det unødvendige er skrellet bort og rene fargefelt settes opp mot hverandre. Noen av kunstnerne fremstår som konkrete i formspråket, mens andre leker med linjen som en ekspressiv og spontan motsats til monokrome fargeflater.