Kjetil Ingvar Berge (f. 1957) bor og arbeider i London og på Vestvågøy. Denne utstillingen består av 11 bilder fra serien “Rasmusbølgen” som ble laget til Håkonsvern i Bergen i 1991. Serien knytter an til den gamle myten om 100-års bølgen som har vært levende blant norske sjøfolk i uminnelige tider.

Roald Kyllingstad (f.1942) arbeider med pastelltegning i en frapperende, nesten fotorealistisk stil der han henter sine motiver fra utstillingsvinduer, butikkinteriører, containerhavner og fabrikkområder.

Per Kleiva (1933-2017) var en av våre mest markante billedkunstnere. Både hans grafikk, malerier og skulpturer/objekter kunne ha samfunnskritiske budskap, men Kleiva arbeidet også med stiliserte landskap og poetiske motiver der menneskets behov for fellesskap og nærhet stod sentralt.

Per Kleiva (1933-2017) var en av våre mest markante billedkunstnere. Både hans grafikk, malerier og skulpturer/objekter kunne ha samfunnskritiske budskap, men Kleiva arbeidet også med stiliserte landskap og poetiske motiver der menneskets behov for fellesskap og nærhet stod sentralt.

Ulf Valde Jensens (født 1945) bilder er frodig fabulerende i en tildels burlesk stil. Fargene er friske, men behagelig avstemt. Fruktbarhets-og kjærlighetssymbolikk ligger bak flere av motivene.

Kristian Finborud (f. 1964) eksperimenterer med landskapsbilder i en romantisk stil der han benytter seg av mettede farger. Figurbildene er humoristiske og viser atleter i sport og fritidsaktiviteter.

Victor Sparre (1919-2008) var en sjeldent allsidig kunstner som gjorde seg bemerket også i politikk og religiøst arbeid. I denne utstillingen blir vi kjent med både den politisk engasjerte og den estetisk orienterte kunstneren.

I denne utstillingen møter vi de østnorske skogslandskapene som Erling Enger (1899-1990) er kjent for. Stemningsfulle motiver skapes i en dempet og karakteristisk fargetone.

Frans Widerbergs (1934-2017) markante og sterkt personlige bilder gjorde ham til en sentral kunstner helt fra hans debut-utstilling i 1963. Han var først og fremst maler, tegner og grafiker, men arbeidet også med skulptur, glass og keramikk. Utstillingen består av kunstnerens senere etsninger og tresnitt fra 1990-tallet.

Frans Widerbergs (1934-2017) markante og sterkt personlige bilder gjorde ham til en sentral kunstner helt fra hans debut-utstilling i 1963. Han var først og fremst maler, tegner og grafiker, men arbeidet også med skulptur, glass og keramikk. Utstillingen består av bilder fra Widerbergs grafiske produksjon i 1970-og 80-årene. Motivkretsen omfatter ryttere på hester og langstrakte figurer svevende i åpne landskap, i et energisk, ekspressivt og fargesterkt formspråk.

Frans Widerbergs (1934-2017) markante og sterkt personlige bilder gjorde ham til en sentral kunstner helt fra hans debut-utstilling i 1963. Han var først og fremst maler, tegner og grafiker, men arbeidet også med skulptur, glass og keramikk. Denne utstillingen består av tresnitt og litografier fra tidlig i hans karriere. Motivkretsen omfatter bilder fra Salome-serien, samt en utforskning av menneskets møte med det mystiske og ubegripelige i naturen.

Håkon Bleken (f. 1929) har arbeidet både nonfigurativt og figurativt. I hans produksjon sees tendenser mot et konstruktivt formspråk, men også mot motiver med et følelsesladet innhold. Bleken blir ofte beskrevet som en litterær maler, en som forteller historier i bildene sine, en som har et budskap. Denne utstillingen består av elleve litografier fra mappen SPOR, utgitt i 1996.

Håkon Bleken (f. 1929) har arbeidet både nonfigurativt og figurativt. I hans produksjon sees tendenser mot et konstruktivt formspråk, men også mot motiver med et følelsesladet innhold. Bleken blir ofte beskrevet som en litterær maler, en som forteller historier i bildene sine, en som har et budskap. Denne utstillingen består blant annet av illustrasjoner til Knut Hamsuns roman Mysterier og fra Ibsens skuespill Hedda Gabler.

Sidsel Westbøs (f. 1943) grafikk kan synes nonfigurativ, men ser vi nærmere på bildene hennes, kan de fremstå som landskapsscener. Inspirasjonen fra enkelte motiver med hav, himmel og vide horisonter utgjør også noe av kunstnerens utgangspunkt. Denne utstillingen er rik på assosiasjoner i et moderne formspråk.

Åsil Øverland (f.1946) skildrer den berglendte norske kystnaturen med brede penselstrøk, og anvender komplementærfarger til å modellere frem formene.

Den østerrisk-fødte Willibald Storn (f. 1936) var blant uromomentene i 1960- og 70-årenes norske kulturliv. Med overbevisning hyllet han en sosialistisk verdensoppfatning i sine installasjoner og aksjoner. Men Storn er også kjent for sine frodige og fabulerende malerier og litografier, der han utforsker menneskenaturen og livets mangfold, og skildrer dets skjønnhet og styggedom, med stenk av humor og poesi. Bildene i denne utstillingen er det kunstneren kaller «stunt-lito». Det er trykk som er utført oppå gamle litografier. Bildene får dermed en ekstra dybde i fargene.

Den østerrisk-fødte Willibald Storn (f. 1936) var blant uromomentene i 1960- og 70-årenes norske kulturliv. Med overbevisning hyllet han en sosialistisk verdensoppfatning i sine installasjoner og aksjoner. Men Storn er også kjent for sine frodige og fabulerende malerier og litografier, der han utforsker menneskenaturen og livets mangfold, og skildrer dets skjønnhet og styggedom, med stenk av humor og poesi.

Den Stavanger-baserte kunstneren Egil Bjørnestad (f. 1948) er opptatt av musikk, noe som gjenspeiler seg i motivene der vi finner både musikere, instrumenter og noter. Uttrykket er fabulerende, frodig og fantasirikt.

Gerd Arnesens (f. 1920) arbeider springer ut av en sterk form- og fargeforståelse. I overgangen mellom figurasjon og abstraksjon tryller hun frem levende, fantasifulle motiver som både utfordrer og fascinerer visuelt og intellektuelt.

I denne utstillingen har Bjørn-Kowalski Hansen (f. 1979) tatt utgangspunkt i maskoter og logoer som dukket opp i ukeblader, aviser og på papiremballasjer i perioden mellom 1920 og 1970. Ved siden av interessen for historien bak maskotene og selskapene, har han latt seg fascinere av hvordan vi som forbrukere har ulike forhold til dem. Hva har selskapene tenkt når de har latt denne maskoten representere selskapet utad? Og i hvilken grad kan man snakke om en verdi på den nostalgien maskotene representerer?