Kunst på Arbeidsplassens kunstsamling består av rundt 6000 verk fordelt på 300 utstillinger. Hver utstillinger består av mellom 10-18 kunstverk av anerkjente norske, nordiske og internasjonale kunstnere innenfor alle teknikker og formater.
Utstillingene er delt inn i fire kategorier: Temautstillinger, soloutstillinger, guppeutstillinger og fotoutstillinger. I tillegg leier vi ut enkeltverk.
Denne utstillingen består av 15 verk av 12 danske, og én japansk kunstner fra 1970 og 80-tallet. Felles for dem er en eksperimenterende og idébasert tilnærming til grafikk, og en særlig interesse for det som oppstår i møtet mellom bilde og tekst.
Betegnelsen ”Op-art” ble første gang brukt av Time Magazine i 1964, og beskriver møtet med en type billedkunst som er satt sammen av geometriske, optiske virkemidler for å skape en illusjon av bevegelse. Den optiske kunsten trakk renessansemalernes vitenskapelige utforsking av dybde og rom ut til det ekstreme, gjennom en form for estetikk som hyllet reklameindustrien og maskinalderens fremtidsutopier.
Street Art er en kunstform som oppstod i New Yorks gater på 1970-tallet i form av antiautoritære, figurative, aktivistiske grafittispor på vegger, hushjørner og offentlige bygninger. Gatekunstens treffsikre, ironiske og ikke minst lesbare kommentarer maktet å gripe inn i hverdagen på en helt annen måte en den kunst man gjerne finner innenfor mer tradisjonelle kunstarenaer. I dag har imidlertid Steet Art blitt en anerkjent kunstform som gallerister, museer og private kunstsamlere har fattet stor interesse for. Samtidig opererer mange av gatekunstnerne under pseudonym, ettersom de fortsatt sprer sine budskap på ulovlig vis i det offentlige rom.
Dette er en utstilling med norske og internasjonale kunstnere. Den består av fotografier og grafikk av kunstnere som Damien Hirst (f. 1965), Marc Quinn (f. 1964), Paul McCarthy (f. 1945), Vibeke Tandberg (f. 1967), Mette Tronvoll (f. 1965) og Marianne Heske (f. 1946). Uttrykkene og motivene er svært varierte, men forholder seg til forskjellige sider ved det moderne samfunn.
Få bevegelser i moderne kunst har vært like populær hos et stort og bredt publikum som pop-art, kunstretningen som hadde sin storhetstid på 1950- og 60-tallet. Pop-kunsten fant sitt mest konsentrerte uttrykk i Storbritannia og USA, og utstillingen viser arbeider av flere av de mest sentrale pop-kunstnerne.
Dette er en utstilling med noen av verdens fremste kunstnere som arbeider med fotografi, film og konseptkunst. Det tyske ekteparet Bernd (1931-2007) og Hilla (f. 1934) Becher har vært sentrale skikkelser i utviklingen av det moderne fotografiet. Blant deres elever var Thomas Struth (f. 1954) og Candida Höfer (f. 1944) som også er representert i denne utstillingen. Cindy Sherman (f. 1954), Nan Goldin (f. 1953) og Jenny Holzer (f. 1950) representerer forskjellige uttrykk innenfor amerikansk samtidskunst.
Dette er en utstilling med 11 utenlandske kunstnere som har gjort seg bemerket på den internasjonale kunstscenen på 1990-tallet og inn i det 21.århundre. Blant kunstnerne er Matthew Barney (f. 1967), Marie-Jo Lafontaine (f. 1950), Olafur Eliasson (f. 1967), Takashi Murakami (f. 1962), Raymond Pettibon (f. 1957), Sarah Morris (f. 1967), Axel Hütte (f. 1951) og Imi Knoebel (f. 1940).
“Vi har ingen planet B” var et av slagordene som gikk igjen under barnas klimastreik i mars 2019. I denne utstillingen møter vi to kunstnere som jobber med problemstillinger knyttet til de store klimautfordringene vi nå står overfor. Carll Goodpasture (f. 1943) fotograferer utrydningstruede insekter og den voksende ørkenen i California, mens Bård Ole Ek (f. 1964) arrangerer miljøstilleben, der mennesker forstyrrer naturens kretsløp med engangsplast og moderne teknologi.
Konstruktivisme eller konkret kunst har hatt en spesielt sterk posisjon i Finland, og denne utstillingen viser noen av de fremste representantene innenfor denne retningen, som Sam Vanni (1908-1992), Lars-Gunnar Nordstrøm (1924-2014), Ernst Mether-Borgstrøm (1917-1996), Juhana Blomstedt (1937-2010) og Jorma Hautala (F. 1941).
Begrepet ekspresjonisme kommer fra det franske ordet expression, som betyr uttrykk. Karakteristisk for ekspresjonistisk billedkunst er at kunstnerens indre og sjelelige følelser kommer til uttrykk gjennom en subjektiv fremstilling av omgivelsene. I likhet med mange andre land, finnes det også i Danmark en rekke kunstnere som man knytter til ekspresjonismen. Særlig gjelder det de kunstnerne som hadde forbindelse til Cobra-gruppen i perioden 1948-1951. En ny bølge med danske ekspresjonister kom også på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet.
Glimt at hverdagsmagi kan åpenbare seg i en luftspeiling på himmelen, i et skyggespill bak en transparent gardin, i skarpe refleksjoner i modernistisk arkitektur, eller i en kornåker som bader i solens glødende morgenstråler. Verkene i denne utstillingen har alle elementer av noe uforklarlig, de rommer mer enn det vi oppfatter ved første øyekast.
Det handler om alt annet enn kutyme når tre tilsynelatende ulike kunstnerskap møtes i en forfriskende avstandtagen til lov og orden; noen har kopiert et maleri, flasken med klor har ramlet ut av baderomskapet, en livredd frosk er iført rosa boblejakke og plassert på en pidestall av bøker. Ingen sier unnskyld.
#Metoo – kampanjen oppstod innenfor den amerikanske filmbransjen høsten 2017, og ble et overmodent oppgjør med den seksuelle trakasseringen og undertrykkelsen kvinner utsettes for i arbeidslivet. Som emneknagg i sosiale medier utviklet den seg til en større grasrotbevegelse, og markerte et tidsskille i måten vi håndterer spørsmål tilknyttet sexisme og utnyttelse av makt i samfunnet.
Den abstrakte kunsten har på ny befestet sin posisjon på den norske kunstscenen. Denne utstillingen er ment å kaste lys over hvordan norske samtidskunstnere i dag bygger videre på modernismens prinsipp om kunstverkets autonomi, samtidig som de benytter seg av materialer og teknikker som skaper interessante forbindelser til kontekster som befinner seg uten for verkets sfære.
Naturen har alltid fascinert den nordiske kunstneren. De værbitte strendene, dramatiske fjellene, tette skogene og lyse sommernettene. Kulden som aldri slipper taket. Vi lever på dens nåde, og følger årstidenes syklus; fra vårens første vårtegn kiler oss i nesen til vinterens søvndyssende teppe bretter seg over oss.
Bli med inn i skogens skjermende, men likevel forvirrende og urovekkende spill av grener, skygger og bladverk. Eller til New Yorks gater og parker der man suges opp av massene og fremstår som anonyme, identitetsløse statister i uklare kontekster. Skogens trær har plutselig forvandlet seg til biler, lyder, lukter, mennesker og bevegelser en kan gjemme seg bort i. Samtidig bygger tapet av forankring opp om en ubehagelig følelse av å være fremmedgjort og ubetydelig.
Transformasjoner inneholder arbeider av Emma Wright (f. 1979), Ivan Galuzin (f. 1979), Espen Brændsrød (f. 1969), Patrick Huse (f. 1948), Aurora Passero (f. 1984) og Rune Guneriussen (f. 1977). Utstillingen belyser forholdet mellom natur og kultur, sammenbrudd og kontroll fra et kunstnerisk, filosofisk og miljøpolitisk perspektiv. Den omhandler menneskets relasjon til naturen, både i konkret forstand men også på et mer abstrakt plan. Naturen representerer en uoversiktlighet og irrasjonalitet som mennesket forsøker å kontrollere og manipulere for ikke å miste grepet om seg selv og tilværelsen.
I denne utstillingen møtes Sverre Malling (f. 1977), Lise Simonnæs (f. 1956), Peter Callesen (f. 1967), Kjell Torriset (f. 1950) og Vanna Bowles (f. 1974), i en felles interesse for surrealisme og eksistensielle problemstillinger. Med utgangspunkt i tegning, tekstil og fotografi inviteres publikum inn i et fabulerende univers der grensen mellom det mulige og umulige viskes ut, og hvor vi utfordres til å se verden med nye øyne.
Asle Svarverud (f. 1950), Marius Schultz (f. 1962), Knut Steinar Bøe (f. 1965), Christine Istad (f. 1963), Espen Brændsrød (f. 1969), Ruth Elisiv Ekeland (f. 1957), Kari Mette Wik (f. 1960) og Terje Resell (f. 1949) er aktuelle samtidskunstnere som har funnet frem til sine personlige uttrykk innenfor foto, maleri og grafikk. I dette møtet oppstår en stille samtale omkring struktur, form, linje og farge som bærende elementer i kunsten.