Menneskets lengsel etter urørt natur har vært et tilbakevennende tema i norsk kunsthistorie. Fra IC Dahls nasjonalromantiske landskapsskildringer på 1800 tallet, via malere som Gude, Munch og Weidemann og den modernistiske kunsten rundt 1950, ser vi hos dagens kunstnere fortsatt en interesse for den ville og ubesudlede naturopplevelsen. Lyriske landskapsskildringer har dominert norsk landskapsmaleri, men med stadige påminnelser om hvordan vårt moderne levesett truer klima, dyre- og plantearter over hele verden, ser vi en annen tilnærming til opplevelsen av hva et landskap kan være. Romantiseringen av det urørte tar andre former og påminner oss om vår egen forgjengelighet.

Glimt at hverdagsmagi kan åpenbare seg i en luftspeiling på himmelen, i et skyggespill bak en transparent gardin, i skarpe refleksjoner i modernistisk arkitektur, eller i en kornåker som bader i solens glødende morgenstråler. Verkene i denne utstillingen har alle elementer av noe uforklarlig, de rommer mer enn det vi oppfatter ved første øyekast.

Det handler om alt annet enn kutyme når tre tilsynelatende ulike kunstnerskap møtes i en forfriskende avstandtagen til lov og orden; noen har kopiert et maleri, flasken med klor har ramlet ut av baderomskapet, en livredd frosk er iført rosa boblejakke og plassert på en pidestall av bøker. Ingen sier unnskyld.

«Husk at et maleri – fremfor å være en kamphest, en naken kvinne eller en eller annen anekdote – i bunn og grunn er en plan overflate dekket med farger ordnet på en bestemt måte» proklamerte Maurice Denis året 1890. For den norske billedkunstneren Gunnvor Advocaat (1912-1997) var det nettopp de komposisjonelle avveiningene, fargenes motsetningsforhold og bildets romlige konstruksjoner, som stod i fokus. Kunstneren var en av våre fremste modernister, og etterlot seg en arv innenfor det abstrakte maleri som flere av dagens samtidskunstnere bygger videre på. I denne utstillingen møter Ingrid Lønningdal (f. 1981) og Marie Buskov (f. 1980) henne i en dialog omkring kunstverkets formale bestanddeler.

#Metoo – kampanjen oppstod innenfor den amerikanske filmbransjen høsten 2017, og ble et overmodent oppgjør med den seksuelle trakasseringen og undertrykkelsen kvinner utsettes for i arbeidslivet. Som emneknagg i sosiale medier utviklet den seg til en større grasrotbevegelse, og markerte et tidsskille i måten vi håndterer spørsmål tilknyttet sexisme og utnyttelse av makt i samfunnet.

Den abstrakte kunsten har på ny befestet sin posisjon på den norske kunstscenen. Denne utstillingen er ment å kaste lys over hvordan norske samtidskunstnere i dag bygger videre på modernismens prinsipp om kunstverkets autonomi, samtidig som de benytter seg av materialer og teknikker som skaper interessante forbindelser til kontekster som befinner seg uten for verkets sfære.

Naturen har alltid fascinert den nordiske kunstneren. De værbitte strendene, dramatiske fjellene, tette skogene og lyse sommernettene. Kulden som aldri slipper taket. Vi lever på dens nåde, og følger årstidenes syklus; fra vårens første vårtegn kiler oss i nesen til vinterens søvndyssende teppe bretter seg over oss.

Bli med inn i skogens skjermende, men likevel forvirrende og urovekkende spill av grener, skygger og bladverk. Eller til New Yorks gater og parker der man suges opp av massene og fremstår som anonyme, identitetsløse statister i uklare kontekster. Skogens trær har plutselig forvandlet seg til biler, lyder, lukter, mennesker og bevegelser en kan gjemme seg bort i. Samtidig bygger tapet av forankring opp om en ubehagelig følelse av å være fremmedgjort og ubetydelig.

Transformasjoner inneholder arbeider av Emma Wright (f. 1979), Ivan Galuzin (f. 1979), Espen Brændsrød (f. 1969), Patrick Huse (f. 1948), Aurora Passero (f. 1984) og Rune Guneriussen (f. 1977). Utstillingen belyser forholdet mellom natur og kultur, sammenbrudd og kontroll fra et kunstnerisk, filosofisk og miljøpolitisk perspektiv. Den omhandler menneskets relasjon til naturen, både i konkret forstand men også på et mer abstrakt plan. Naturen representerer en uoversiktlighet og irrasjonalitet som mennesket forsøker å kontrollere og manipulere for ikke å miste grepet om seg selv og tilværelsen.

I denne utstillingen møtes Sverre Malling (f. 1977), Lise Simonnæs (f. 1956), Peter Callesen (f. 1967), Kjell Torriset (f. 1950) og Vanna Bowles (f. 1974), i en felles interesse for surrealisme og eksistensielle problemstillinger. Med utgangspunkt i tegning, tekstil og fotografi inviteres publikum inn i et fabulerende univers der grensen mellom det mulige og umulige viskes ut, og hvor vi utfordres til å se verden med nye øyne.

Asle Svarverud (f. 1950), Marius Schultz (f. 1962), Knut Steinar Bøe (f. 1965), Christine Istad (f. 1963), Espen Brændsrød (f. 1969), Ruth Elisiv Ekeland (f. 1957), Kari Mette Wik (f. 1960) og Terje Resell (f. 1949) er aktuelle samtidskunstnere som har funnet frem til sine personlige uttrykk innenfor foto, maleri og grafikk. I dette møtet oppstår en stille samtale omkring struktur, form, linje og farge som bærende elementer i kunsten.

Hvordan beskrive opplevelsen av å lete etter mening i møte med menneskelige spor? Denne utstillingen handler om en utforskning av mystikken som ligger i musikk, skriftlige tegn og storbyens lyder, bevegelser og arkitektur.

Noen ganger er vi nødt til å lese mellom linjene for å forstå budskapet. I denne utstillingen trekkes vi inn i et univers av løsrevne koder og tilsynelatende utilgjengelig informasjon. Hos Lennart Aschebrenner (f. 1943) forvandles kjente situasjoner og hverdagsobjekter til poetisk surrealisme, i Jakob Dahlgrens (f. 1970) verden har hermetikkboksen med mat blitt en rosa abstraksjon.

Konflikten som oppstår når behovet for kontroll møter ønsket om frihet, uklare identiteter og komplekse relasjoner er blant temaene som berøres i “Hvem er vi”. Utstillingen inneholder verk av anerkjente skandinaviske kunstnere som ble kjøpt inn til Kunst på Arbeidsplassens kunstsamling i 2010. Bildene skiller seg fra hverandre tematisk og estetisk, men har det til felles at de formidler poetiske, humoristiske og tankevekkende aspekter ved tilværelsen.

Nye perspektiver inneholder en rekke arbeider av etablerte skandinaviske kunstnere, som med utgangspunkt i ulike teknikker og estetiske prinsipper inspirerer betrakteren til å se seg selv og sine omgivelser med litt nye øyne. Arkitektoniske nærstudier og forvirrende møter med naturen er noen av temaene som belyses i denne humoristiske, tankevekkende utstillingen.

Utstillingen viser eksempler på forskjellige former av abstrakt kunst. Denne kunstformen har levd i beste velgående i snart hundre år, men har ikke utspilt sin rolle. Kunstnere lar seg stadig utfordre til å forenkle og samtidig komplisere det de har foran seg.

Denne utstillingen består av 15 verk av 12 danske, og én japansk kunstner fra 1970 og 80-tallet. Felles for dem er en eksperimenterende og idébasert tilnærming til grafikk, og en særlig interesse for det som oppstår i møtet mellom bilde og tekst.

Betegnelsen ”Op-art” ble første gang brukt av Time Magazine i 1964, og beskriver møtet med en type billedkunst som er satt sammen av geometriske, optiske virkemidler for å skape en illusjon av bevegelse. Den optiske kunsten trakk renessansemalernes vitenskapelige utforsking av dybde og rom ut til det ekstreme, gjennom en form for estetikk som hyllet reklameindustrien og maskinalderens fremtidsutopier.

Street Art er en kunstform som oppstod i New Yorks gater på 1970-tallet i form av antiautoritære, figurative, aktivistiske grafittispor på vegger, hushjørner og offentlige bygninger. Gatekunstens treffsikre, ironiske og ikke minst lesbare kommentarer maktet å gripe inn i hverdagen på en helt annen måte en den kunst man gjerne finner innenfor mer tradisjonelle kunstarenaer. I dag har imidlertid Steet Art blitt en anerkjent kunstform som gallerister, museer og private kunstsamlere har fattet stor interesse for. Samtidig opererer mange av gatekunstnerne under pseudonym, ettersom de fortsatt sprer sine budskap på ulovlig vis i det offentlige rom.

Dette er en utstilling med norske og internasjonale kunstnere. Den består av fotografier og grafikk av kunstnere som Damien Hirst (f. 1965), Marc Quinn (f. 1964), Paul McCarthy (f. 1945), Vibeke Tandberg (f. 1967), Mette Tronvoll (f. 1965) og Marianne Heske (f. 1946). Uttrykkene og motivene er svært varierte, men forholder seg til forskjellige sider ved det moderne samfunn.