Utstillingen viser akvareller og tegninger av ti norske etterkrigskunstnere, blant dem flere sentrale navn som Jan Groth (f. 1938), Jens Johannessen (f. 1934), Ørnulf Opdahl (f. 1944), Paul Brand (f. 1941) og Ryszard Warsinski (1937-1996). Bildene er primært tidlige arbeider i samtlige av kunstnerenes produksjoner, og uttrykksformene varierer fra det figurative til det nonfigurative.

Norsk etterkrigskunst hadde primært sitt utspring i fransk maleri. Debatten runget i et tiår her til lands før den nonfigurative kunsten var etablert som en ledende kraft mot utgangen av 1950-årene: Umenneskelig, virkelighetsbenektende, smørerier og forfallsfenomen var skjellsordene fra de konservative. Modernismens forkjempere tordnet mot trangsyntheten, vanetenkningen og uvitenheten.

Etter 1960- og 70-årenes sterke samfunnsengasjement i norsk kunst, ble 1980-årene preget av en tilbakevending til mer tradisjonelle motiver som landskap og menneskets forhold til naturen. Dette var særlig tydelig hos en generasjon kunstnere oppvokst etter 2. verdenskrig. Blant disse har særlig Vebjørn Sand (f. 1966) og Dag Hol (f. 1951) gjort seg bemerket med stemningsfulle landskapsbilder.

I forbindelse med Ibsenåret 2006 inviterte forlaget Art Pro seks norske samtidskunstere til å lage personlige tolkninger av seks av Henrik Ibsens mest spilte skuespill. Innfallsvinklene til Ibsen er mange, og utstillingen viser hva som kan skje når en billedkunstner får i oppdrag å bruke Norges fremste dramatiker som inspirasjon.

Veslemøy Sparre Jansen (f. 1968), Jannik Abel (f.1973) og Silje Heggren (f.1978) er tre kunstnere som tar for seg det urbane liv som tema. Det er særlig de forskjellige ungdomskulturene knyttet til livet i byene som kommer til uttrykk gjennom deres bilder.

Akvarellteknikken er kjent allerede fra oldtiden, blant annet fra egyptiske veggmalerier. Teknikken er mye brukt, både fordi den krever lite utstyr og tørker raskt. Den egner seg derfor godt til utendørsstudier. De 13 akvarellmaleriene i denne utstillingen beskriver det norske naturlandskapet gjennom fire årstider.

I denne utstillingen møter vi Eli Hovdenaks (f. 1956) humoristiske tresnitt, Tore Aarholts (f. 1945) abstrakte figurer og Petite Werenskiolds (f.1947) underfundige, overraskende fabler. Hovdenak og Aarholt arbeider med monokrome flater som gir en slående, plakatlignende og nesten tegneserieaktig effekt, Werenskiold er inspirert av Matisse sine dekorative menneskeskikkelser.

Dette er en utstilling med bilder av kunstnere tilknyttet den velkjente GRAS-gruppa. Utstillingen viser grafiske arbeider av Anders Kjær (f. 1940), Terje Roalkvam (f. 1948), Per Kleiva (1933-2017), Morten Krogh (f. 1937), Willi Storn (f. 1936), Victor Lind (f. 1940) og Egil Røed (f. 1932), stort sett alle aktive i GRAS i perioden 1970-74.

En historisk utstilling med stor spennvidde i tid og form. Her finnes arbeider av Gustav Wentzel (1859-1927), Rudolf Thygesen (1880-1953) og Reidar Aulie (1904-1977) og frem til dagens kunstnere som Odd Nerdrum (f. 1944), Frans Widerberg (1934-2017), Marianne Heske (f. 1946) og Olav Christopher Jenssen (f. 1954).

Denne grafikkutstillingen inneholder kunstverk hentet fra tiden under og like etter annen verdenskrig. Enkelte av arbeidene er udaterte, og derfor vanskelig å tidfeste nøyaktig, men både formspråk og motiv forbinder dem med en meget interessant periode i norsk kunsthistorie, preget av tradisjon og fornyelse.

Kaos versus orden er gjennomgangstemaet i denne utstillingen med serigrafier av Terje Roalkvam (f. 1948) og malerier og tusjtegninger av Jan Trygve Fløysvik (f. 1961). Roalkvams bilder kan tolkes som en balansegang mellom rektangelets udiskutable geometri i møte med menneskehånden, papiret og trykkfargen, mens Fløysviks nonfigurative motiver beveger seg i et mikro- og makrounivers av orden og tilfeldigheter.