Asle Svarverud (f. 1950), Marius Schultz (f. 1962), Knut Steinar Bøe (f. 1965), Christine Istad (f. 1963), Espen Brændsrød (f. 1969), Ruth Elisiv Ekeland (f. 1957), Kari Mette Wik (f. 1960) og Terje Resell (f. 1949) er aktuelle samtidskunstnere som har funnet frem til sine personlige uttrykk innenfor foto, maleri og grafikk. I dette møtet oppstår en stille samtale omkring struktur, form, linje og farge som bærende elementer i kunsten.

Hvordan beskrive opplevelsen av å lete etter mening i møte med menneskelige spor? Denne utstillingen handler om en utforskning av mystikken som ligger i musikk, skriftlige tegn og storbyens lyder, bevegelser og arkitektur.

Noen ganger er vi nødt til å lese mellom linjene for å forstå budskapet. I denne utstillingen trekkes vi inn i et univers av løsrevne koder og tilsynelatende utilgjengelig informasjon. Hos Lennart Aschebrenner (f. 1943) forvandles kjente situasjoner og hverdagsobjekter til poetisk surrealisme, i Jakob Dahlgrens (f. 1970) verden har hermetikkboksen med mat blitt en rosa abstraksjon.

Konflikten som oppstår når behovet for kontroll møter ønsket om frihet, uklare identiteter og komplekse relasjoner er blant temaene som berøres i “Hvem er vi”. Utstillingen inneholder verk av anerkjente skandinaviske kunstnere som ble kjøpt inn til Kunst på Arbeidsplassens kunstsamling i 2010. Bildene skiller seg fra hverandre tematisk og estetisk, men har det til felles at de formidler poetiske, humoristiske og tankevekkende aspekter ved tilværelsen.

Nye perspektiver inneholder en rekke arbeider av etablerte skandinaviske kunstnere, som med utgangspunkt i ulike teknikker og estetiske prinsipper inspirerer betrakteren til å se seg selv og sine omgivelser med litt nye øyne. Arkitektoniske nærstudier og forvirrende møter med naturen er noen av temaene som belyses i denne humoristiske, tankevekkende utstillingen.

Utstillingen viser eksempler på forskjellige former av abstrakt kunst. Denne kunstformen har levd i beste velgående i snart hundre år, men har ikke utspilt sin rolle. Kunstnere lar seg stadig utfordre til å forenkle og samtidig komplisere det de har foran seg.

Både Gunnar S. Gundersen (1921-1983) og Odd Tandberg (1924 – 2017) regnes som pionerer innen fremveksten av det nonfigurative maleriet i Norge på 1950-tallet. Begge utviklet et særegent geometrisk-abstrakt formspråk som har vært til inspirasjon for etterfølgende generasjoner. Flere av Maria Veronica Solems (f. 1949) sterkt abstraherte og stiliserte motiver føyer seg inn i denne tradisjonen. Selv om hun gradvis har beveget seg mot et mer figurativt formspråk, dukker elementer fra fortidens modernister opp i hennes nyere landskapsmotiver.

Hva handler ubehaget i møtet med vår indre uro om?
I denne utstillingen møter vi fem kunstnere som beveger seg inn i sinnets irrganger på søken etter noe opprinnelige og sant ved det å være menneske.

Denne utstillingen består av 15 verk av 12 danske, og én japansk kunstner fra 1970 og 80-tallet. Felles for dem er en eksperimenterende og idébasert tilnærming til grafikk, og en særlig interesse for det som oppstår i møtet mellom bilde og tekst.

Betegnelsen ”Op-art” ble første gang brukt av Time Magazine i 1964, og beskriver møtet med en type billedkunst som er satt sammen av geometriske, optiske virkemidler for å skape en illusjon av bevegelse. Den optiske kunsten trakk renessansemalernes vitenskapelige utforsking av dybde og rom ut til det ekstreme, gjennom en form for estetikk som hyllet reklameindustrien og maskinalderens fremtidsutopier.

Street Art er en kunstform som oppstod i New Yorks gater på 1970-tallet i form av antiautoritære, figurative, aktivistiske grafittispor på vegger, hushjørner og offentlige bygninger. Gatekunstens treffsikre, ironiske og ikke minst lesbare kommentarer maktet å gripe inn i hverdagen på en helt annen måte en den kunst man gjerne finner innenfor mer tradisjonelle kunstarenaer. I dag har imidlertid Steet Art blitt en anerkjent kunstform som gallerister, museer og private kunstsamlere har fattet stor interesse for. Samtidig opererer mange av gatekunstnerne under pseudonym, ettersom de fortsatt sprer sine budskap på ulovlig vis i det offentlige rom.

Dette er en utstilling med norske og internasjonale kunstnere. Den består av fotografier og grafikk av kunstnere som Damien Hirst (f. 1965), Marc Quinn (f. 1964), Paul McCarthy (f. 1945), Vibeke Tandberg (f. 1967), Mette Tronvoll (f. 1965) og Marianne Heske (f. 1946). Uttrykkene og motivene er svært varierte, men forholder seg til forskjellige sider ved det moderne samfunn.

Få bevegelser i moderne kunst har vært like populær hos et stort og bredt publikum som pop-art, kunstretningen som hadde sin storhetstid på 1950- og 60-tallet. Pop-kunsten fant sitt mest konsentrerte uttrykk i Storbritannia og USA, og utstillingen viser arbeider av flere av de mest sentrale pop-kunstnerne.

Dette er en utstilling med noen av verdens fremste kunstnere som arbeider med fotografi, film og konseptkunst. Det tyske ekteparet Bernd (1931-2007) og Hilla (f. 1934) Becher har vært sentrale skikkelser i utviklingen av det moderne fotografiet. Blant deres elever var Thomas Struth (f. 1954) og Candida Höfer (f. 1944). Cindy Sherman (f. 1954), Nan Goldin (f. 1953) og Jenny Holzer (f. 1950) representerer forskjellige uttrykk innenfor amerikansk samtidskunst.

Dette er en utstilling med 11 utenlandske kunstnere som har gjort seg bemerket på den internasjonale kunstscenen på 1990-tallet og inn i det 21.århundre. Blant kunstnerne er Matthew Barney (f. 1967), Marie-Jo Lafontaine (f. 1950), Olafur Eliasson (f. 1967), Takashi Murakami (f. 1962), Raymond Pettibon (f. 1957), Sarah Morris (f. 1967), Axel Hütte (f. 1951) og Imi Knoebel (f. 1940).

“Vi har ingen planet B” var et av slagordene som gikk igjen under barnas klimastreik i mars 2019. I denne utstillingen møter vi to kunstnere som jobber med problemstillinger knyttet til de store klimautfordringene vi nå står overfor. Carll Goodpasture (f. 1943) fotograferer utrydningstruede insekter og den voksende ørkenen i California, mens Bård Ole Ek (f. 1964) arrangerer miljøstilleben, der mennesker forstyrrer naturens kretsløp med engangsplast og moderne teknologi.

Konstruktivisme eller konkret kunst har hatt en spesielt sterk posisjon i Finland, og denne utstillingen viser noen av de fremste representantene innenfor denne retningen, som Sam Vanni (1908-1992), Lars-Gunnar Nordstrøm (1924-2014), Ernst Mether-Borgstrøm (1917-1996), Juhana Blomstedt (1937-2010) og Jorma Hautala (F. 1941).

Begrepet ekspresjonisme kommer fra det franske ordet expression, som betyr uttrykk. Karakteristisk for ekspresjonistisk billedkunst er at kunstnerens indre og sjelelige følelser kommer til uttrykk gjennom en subjektiv fremstilling av omgivelsene. I likhet med mange andre land, finnes det også i Danmark en rekke kunstnere som man knytter til ekspresjonismen. Særlig gjelder det de kunstnerne som hadde forbindelse til Cobra-gruppen i perioden 1948-1951. En ny bølge med danske ekspresjonister kom også på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet.

Femten kunstnere beskriver endringene i det nordiske landskapet gjennom vinteren, våren, sommeren og høsten. Med innslag av humor, farger og symboler formidles natur, kultur og historie fra Norge, Sverige og Finland fra 1950-tallet og frem til i dag.

Bli med inn i skogens skjermende, men likevel forvirrende og urovekkende spill av grener, skygger og bladverk. Eller til New Yorks gater og parker der man suges opp av massene og fremstår som anonyme, identitetsløse statister i uklare kontekster. Skogens trær har plutselig forvandlet seg til biler, lyder, lukter, mennesker og bevegelser en kan gjemme seg bort i. Samtidig bygger tapet av forankring opp om en ubehagelig følelse av å være fremmedgjort og ubetydelig.